Dyrevelferden hos kalver kan påvirkes på et overordnet nivå gjennom lover, regler og tradisjoner, og på et individuelt nivå gjennom avgjørelser og handlinger utført av den enkelte produsent. Målet med denne doktorgraden var å bidra med kunnskap om kalvevelferd og hvilken betydning driftsopplegg og stell (management) har for dyrevelferdsnivået.

Dyrevelferd i økologisk vs. konvensjonell melkeproduksjon
Økologisk produksjon har gjennomgående strengere minimumskrav for hold av dyr og har derfor andre forutsetninger for drift og stell sammenliknet med konvensjonell produksjon. For å undersøke om regelverk er tilstrekkelig for å sikre et høyere nivå av dyrevelferd, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske veterinærer og landbruksrådgivere. Respondentene vurderte hovedsakelig nivået på kalvehelse og -velferd som lik for dyr i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Dette tyder på at avgjørelsene og prioriteringene bonden gjør på individnivå har større innvirkning på kalvevelferden enn driftssystemet.

Betydningen av røkter
For å undersøke den individuelle røkters innvirkning på dyrevelferd, ble det gjennomført en studie der bondens håndteringsstil ble sett i sammenheng med kalvenes atferd og sinnsstemning. Resultatene viste at røktere med en positiv håndteringsstil hadde kalver som viste mer positiv atferd og sinnsstemning og vice versa. Ettersom kalvenes atferd og sinnsstemning er direkte forbundet med nivået av dyrevelferd, viser resultatene at røkter påvirker dyrevelferden gjennom sin oppførsel overfor dyra, og understreker viktigheten av god dyrehåndtering.

Røkterens utføring av stellrutiner kan også ha stor innvirkning på kalvevelferden. To slike prosedyrer ble undersøkt nærmere.

Rutiner med stor innvirkning på kalvevelferden
Den første prosedyren som ble undersøkt var måten kalven skilles fra kua på. I økologisk melkeproduksjon skal ku og kalv få være sammen de første dagene etter fødsel. Separasjon av ku og kalv som har knyttet seg til hverandre er svært stressende for dyrene. Tidligere forskning på kjøttfe har imidlertid vist at begrenset fysisk kontakt (uten mulighet for diing) mellom ku og kalv etter separasjon kan redusere stressnivået etter separasjon, sammenliknet med om de ikke får ha slik kontakt. Våre resultater tyder på at dette også gjelder NRF-kalver. Derimot ga metoden ingen påviselig reduksjon i stressatferden hos kuene.

Den andre prosedyren som ble undersøkt var melkefôring av kalv. Det er en utbredt oppfattelse at kalven ikke skal ha mer enn omkring 2 liter melk per måltid, noe som i praksis fører til at mange kalver totalt sett får mindre melk enn de burde. Dersom større volumer gis, frykter man at melk renner inn i vomma og fører til fordøyelsesbesvær og redusert tilvekst. Vi ønsket å utfordre denne oppfatningen. Vi lot kalvene få drikke store porsjoner melk fra smokkflaske. Melken var iblandet røntgenkontrast, og røntgenbilder ble tatt før, under og etter inntak. Til tross for store volumer, kunne vi ikke påvise melk i vomma, alt havnet i løpemagen slik det skal. Det ble heller ikke observert atferd som indikerte kolikksmerter som resultat av de store melkemengdene. Disse resultatene indikerer at bønder som vil gi kalvene sine mer melk, kan gjøre det ved å øke måltidsstørrelsen, ikke nødvendigvis gjennom å introdusere et ekstra måltid.

Doktorgradsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet (VI), men forskere ved NMBU, NIBIO (tidl. Bioforsk), Aarhus Universitet og Monash University har vært sentrale samarbeidspartnere. 

Les også om doktorgradsarbeidet i saken Bondens gode håndlag gir glade kalver på forskning.no.