Virusarteritt hos hest

Virusarteritt (EVA) skyldes et virus som angriper bland annet blodkarene (karendotelceller) og forårsaker vaskulitt. 

Klinisk syke hester får nedsatt allmenntilstand, ødemer og flytning fra øyne og nese, men dødeligheten er lav. I Norge ser sykdommen ut til å ha liten betydning, selv om en betydelig andel av hestepopulasjonen er seropositiv. Mennesker smittes ikke.

Smittestoff og smitteveier

Equint arteritt-virus er et RNA-virus taksonomisk plassert sammen med porcine respiratory and reproductive syndrome(PRRS)-virus i familien Arteriviridae og genus Arterivirus. 

Det opptrer viremi og virus finnes i alle sekreter og ekskreter. Smitteoverføringen skjer hovedsakelig via luft mellom akutt infiserte hester og ved bedekning. Hos hingster er infeksjonen som regel persistent, og disse er langtidsutskillere av virus i sæden.

Viruset angriper cellene på innsiden av blodkar (endotel) i hele kroppen, samt indre overflater som buk- og brysthinne, og kan påvises i celler i immunforsvaret (først og fremst makrofager). Virus forårsaker en betennelsesreaksjon i karene (vaskulitt) slik at disse lekker væske og forårsaker ødemer. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Infeksjonen er i Norge oftest subklinisk. Inkubasjonstiden er 3-14 dager, og ved klinisk sykdom ses høy feber som varer 2-9 dager, leukopeni, nedstemthet med anoreksi, konjunktivitt med sterk tåreflod og rhinitt med neseflod. Det kan oppstå til dels utbredt urticaria og ødemer, særlig over øynene, i preputium og skrotum eller jur, under buken og i bakbeina. Hesten kan bevege seg stivt. Blodprøve vil vise nedgang i hvite blodlegemer (leukopeni).

Vanligvis kommer syke hester seg etter overstått viremi, men dødelige pneumonier forekommer, spesielt hos føll og åringer. Under noen utbrudd har en stor del av hoppene abortert i slutten av sjukdomsforløpet, eller født svake føll. Dette kan skje også uten at kliniske symptomer for øvrig er registrert.

Ved obduksjon vil forandringene gjenspeile blodkarskadene. De mest vanlige funn er ødem, stuvning og blødning i underhud, lymfeknuter og bukorganer. Spesielt hos nyfødte føll som er infisert, kan en finne at lungene er fuktige og tunge.

Diagnostikk
Diagnosen kan ikke stilles bare på grunnlag av kliniske funn, det må påvises virus eller stigning i antistofftiter i serum. Virus kan påvises i spermier, neseflodd, urin og aborterte foster. Egnet prøvemateriale for testing av avlshingst er sæd. Ved abort tas prøve av placenta/fosterhinner og/eller fosterets lever, lunge og milt som sendes inn ferskt eller frosset etter nærmere avtale. Ved luftveissymptomer tas svaber fra nese eller svelg, så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.

Det brukes PCR for å påvise virus. For antistoffpåvisning i blod brukes en serumnøytralisasjonstest. Blodprøve fullblod/serum) tas tidlig i sykdomsforløpet og på nytt etter 10-14 dager (parprøve). 

Forekomst

Sykdommen ble beskrevet første gang på slutten av 1800-tallet, og betegnelser som influensa, epizootic cellulitis og ”pink eye” er blitt brukt om den. Viruset ble først isolert i USA i 1953. Infeksjonen forekommer over hele verden. Det er særlig i USA at infeksjonen har betydd noe som sjukdomsårsak, mens den i Europa synes å ha spilt mindre rolle i så måte. 

I Norge er det så vidt det vites ikke rapportert kliniske tilfeller av EVA-infeksjon, men det er påvist en høy seroprevalens for antistoffer, og det er flere ganger blitt isolert virus fra sæd. Det er generelt stor geografisk variasjon i prevalensen av infeksjonen, og det er en betydelig høyere forekomst hos travere enn hos galopphester.

Tiltak

EVA er en C-sykdom. Smittespredning kan begrenses gjennom å isolere smittede hester. Staller der hopper har abortert pga EVA bør isoleres i minst 3-4 uker, og etterbyrder graves ned. Grundig rengjøring og desinfeksjon foretas. Aborthopper bør isoleres til over første brunst. Når antistofftiter er blitt stabilt eller fallende, utgjør ikke lenger vallaker og hopper noen smitterisiko. 

Det er vanlig rutine å teste avlshingster serologisk for antistoffer mot EVA, og seropositive hingster testes for virus, fortrinnsvis med PCR-teknikk. En hingst som er seropositiv, men ikke har virus i sæden, er ikke smittefarlig.

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder