Hesteinfluensa

Hesteinfluensa er en svært smittsom og akutt virussykdom som angriper luftveiene.

Hester som ikke er vaksinert kan bli meget syke, og sykdommen kan være dødelig, spesielt for føll og allerede svekkede individer. Hesteinfluensavirus smitter ikke mennesker.

Smittestoff og smitteveier

Hesteinfluensa forårsakes av et influensavirus type A som hører til familien orthomyxoviridae. Virus forekommer i to typer som gir sykdom, equi1/H7N7 og equi2/H3N8. Influensavirus A/equi1/H7N7 er ikke påvist på mange år.

Hesteinfluensavirus angriper hest og esel. Hesteinfluensa er svært smittsom og har en inkubasjonstid på 1-3 dager. Hesteinfluensavirus replikerer i epitelceller i øvre og nedre luftveier. Ved hoste frigjøres store mengder virus som spres ved dråpesmitte (aerosol) som inhaleres.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sykdommens alvorlighetsgrad varierer med virustype og individets immunstatus. I uvaksinerte populasjoner kan det være betydelig mortalitet, spesielt hos føll, svekkede hester og esler.

Første sykdomstegn er feber, som kan gå opp i 41 °C og vedvare i 4-5 dager. Feber etterfølges (etter timer til 2 dager) av en tørr og dyp hoste. Hesten blir slapp og mister appetitten. Muskelsmerter er vanlig. Ofte finnes serøst til mucupurulent utflod fra nese og eventuelt øyne. De submandibulære lymfeknutene er ofte forstørret, og ødem i beina kan forekomme.

Vanligvis klinger sykdommen av etter 7-10 dager. Sekundære bakterieinfeksjoner og andre komplikasjoner som bronkitt, bronkiolitt, interstitiell pneumoni og alveolært ødem, laryngitt, trakeitt og myocarditt er rapportert.

Diagnostikk
Serum (fullblod) undersøkes med hemagglutinasjonsinhibisjonstest (parprøve). PCR for direkte viruspåvisning i nesesvaber kan gjøres, men utføres ikke ved Veterinærinstituttet.


Forekomst

Virus forekommer enzootisk i Nord-Amerika og Europa inkludert Norge, og rutinemessig vaksinasjon er vanlig.

Tiltak

Hesteinfluensa er en C-sykdom. Praktiserende veterinær bør rapportere nye utbrudd til Mattilsynet straks. Syke hester bør isoleres, og temperaturen på øvrige hester på stallen bør måles to ganger per dag. Kontakt med hester fra andre staller bør unngås.

Symptomatisk behandling kan iverksettes. Det er viktig at hestene får en lang rekonvalesensperiode og skånes for fysiske anstrengelser de første ukene etter at influensaen er over.

I Norge er det vanlig å vaksinere mot hesteinfluensa, og dokumentasjon på oppdatert vaksinasjon kreves ved de fleste hestearrangementer. Vaksinen gir beskyttelse mot begge virusvarianter (influensavirus A/equi 1 og A/equi 2). Føll kan vaksineres fra 5-6 mnd. alder dersom moren er vaksinert, og fra 3 mnd. alder hvis moren ikke er vaksinert. Vaksinering gjentas etter 4-6 uker. Noen vaksineprodusenter anbefaler en 3. grunnvaksine etter 5-6 mnd.

Etter grunnvaksinering anbefales årlig revaksinering. Vaksinen gir ikke full beskyttelse og ved sjukdomsutbrudd anbefales å revaksinere dersom det er mer enn 3-4 mnd. siden siste vaksinering. Kun friske hester skal vaksineres og hesten bør skånes for fysiske anstrengelser og andre påkjenninger både vaksinasjonsdagen og den påfølgende uke. Drektige hopper skal ikke vaksineres i siste trimester.

Dyr

Aktuelle fagområder