Forsøkene viste at flytende/frie amøber hadde betydelig høyere følsomhet for FV- og H202-eksponering enn festede/fastsittende amøber. Eksponering av festede amøber ble derfor benyttet i forsøk på å undersøke om P. perurans evner å utvikle nedsatt følsomhet og eventuelt resistens mot FV og H2O2. FVbehandling i to timer ble vurdert til å være en grenseverdi for overlevelse hos P. perurans ved in-vitro behandling av festede amøber.

Testene viste at P. perurans overlevde behandlingene, og amøbene lot seg dyrke opp i kultur etter eksponeringene. Sammenligning av overlevelse og vekst mellom pre-eksponerte og naive amøber ble gjort ved å observere og telle eksponerte amøber fra begge grupper i mikroskop. Det var imidlertid utfordrende å gjøre gode vurderinger for om gjentatte FV- og H2O2-eksponeringer førte til redusert følsomhet hos amøbene.

Metodikk for å besvare denne hypotesen bør baseres på en annen tilnærming enn kun dyrkning og sammenligning av veksthastighet hos amøbekulturer. Dyrkning og kvantifisering av P. perurans ved hjelp av telling av amøber i mikroskop kan brukes som et supplement til annen metodikk.