Her følger en oppsummering av hovedpunktene i årsrapporten. Du kan laste ned årsrapporten her. 

Beredskap

Globalisering, reisevirksomhet og import av mat og dyr fra land med dårligere helsestatus enn Norge, øker sannsynligheten for introduksjon av sykdommer og antibiotikaresistente bakterier. Faktorer som klimaendringer, endringer i driftsformer, urbanisering og demografisk utvikling påvirker også den nasjonale helse- og sykdomssituasjonen hos dyr og mennesker.

Veterinærinstituttets arbeid med beredskap er i hovedsak rettet mot meldepliktige/listeførte sykdommer definert i forskrift, samt andre alvorlige kjente eller ukjente tilstander. 

Helsetilstanden hos landdyr i 2020

I internasjonal sammenheng er norsk landdyrhelse i verdenstoppen. Dette bekreftes i rapporter fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). En tydelig indikasjon på den gode dyrehelsen i Norge er det lave forbruket av antibiotika til husdyr.

I 2020 var det flere hendelser som krevde store ressurser og oppmerksomhet. Her trekkes frem følgende:

• En ny påvisning av CWD hos villrein på Hardangervidda i september.
• Første gangs påvisning i Norge av høypatogen aviær influensa (fugleinfluensa) på ville fugler.
• Oppfølging av Mædiutbruddet i Trøndelag som startet i 2019.
• Problemstillingene rundt covid-19 og mulig smitte til/fra dyr.

En bredere beskrivelse av helsetilstanden hos landdyr
presenteres i Del III i Årsrapporten og i Veterinærinstituttets årlige Dyrehelserapport og
Zoonoserapport.

Helsetilstanden hos fisk i 2020

Tapstallene for laks og regnbueørret i sjøfasen i 2020 var på over 60 mill. individer. Dette inkluderer dødelighet, rømming, utkast på slakteri og annet. Dødelighet er den viktigste tapsårsaken, og var på ca. 52 mill. laks og ca. 3 mill. regnbueørret. Dødelighet i settefiskfasen og for rensefisk i sjømerder er usikre, men regnes hver for seg i samme størrelsesorden som for sjøfasen. Sår og skader som følger av ikke medikamentell lusebehandling er den største velferdsmessige utfordringen hos fisk i sjø og en av de viktigste årsakene til dødelighet.

Helsetilstanden hos fisk er nærmere omtalt i Del III i Årsrapporten og i den årlige Fiskehelserapporten.

Forskning 2020

I 2020 var forskere ved Veterinærinstituttet medforfattere på 146 vitenskapelig publikasjoner innen dyre- og fiskehelse, velferd og trygg mat. Dette er en økning på om lag 18 prosent fra 2019. Veterinærinstituttet oppnådde også gode resultater i 2020 innen siteringer og publikasjoner i nivå 2- tidsskrifter. Publikasjonene har medforfattere fra 47 forskjellige land.

Det har vært stort engasjement knyttet til å gjennomføre
og anskaffe nye vitenskapelige prosjekter. Totalt har
forskere ved instituttet deltatt i 111 forskningsprosjektsøknader hvorav 44 ble koordinert av medarbeidere ved instituttet. Totalt 41 prosjekter ble innvilget i 2020 og disse vil bidra med 88,5 mill. kr til instituttet over de kommende år. Sentrale forskningsaktiviteter og -funn er presentert i årsrapportens Del III.

Organisasjon og styring

Omorganiseringen i 2019 med overgangen til en nasjonal faglig organisering og spesialisering av de regionale enhetene er fulgt opp i 2020. Blant annet er
fleksibiliteten for de ansatte ved valg av kontorsted økt, og flere avdelinger og seksjoner har ledere og medarbeidere på ulike kontorsteder. Koronapandemien og smittetiltakene har styrket instituttets digitale kommunikasjonskompetanse, noe som også er en styrke for valgt organisasjonsmodell.

En av endringene i omorganiseringen var etableringen av Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr. Senteret har som formål å styrke Veterinærinstituttets innsats for norsk produksjonsdyrhelse og kunnskapsformidlingen til Veterinærinstituttets brukere. 

Internasjonal aktivitet i 2020

God dyre- og fiskehelse og dyre- og fiskevelferd er viktige forutsetninger for produksjon av bærekraftig og trygg mat av høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. Sammenhengen mellom forebyggende helsearbeid, bærekraft og zoonoser har kommet tydelig frem gjennom håndteringen av covid-19. Kunnskap fra Veterinærinstituttet har vært sterkt etterspurt i 2020 for å forklare utviklingen og sammenhengen mellom miljø, dyrehelse og humanhelse i utviklingen av zoonotiske epidemier.

Nytt hovedkontor på Ås

Veterinærinstituttet har også i 2020 lagt ned store ressurser for å forberede innflytting i nye moderne og formålstilpassede lokaler på Ås. Innflyttingen er sterkt forsinket og innflytting skjer tidligst i mai 2021. Blant de ansatte er det positive og store forventninger til de nye lokalene på Ås.

Her kan du lese mer og laste ned årsrapporten.