I 2017 ble samfunnsoppdraget utdypet i forbindelse med etableringen av et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS). Målene framgår i statsbudsjettet for 2020. Hovedmål: God helse hos dyr, fisk og mennesker. Delmål: God beredskap, kunnskapsbasert forvaltning og konkurransekraftige bionæringer.
Her følger en oppsummering av hovedpunktene i årsrapporten.
Du kan laste ned årsrapporten her.
Beredskap
Globalisering, økt reisevirksomhet og stor import av mat og dyr fra land med dårligere helsestatus enn Norge, øker sannsynligheten for introduksjon av sykdommer og antibiotikaresistente bakterier. Andre faktorer som påvirker sykdomssituasjonen, er klimaendringer, endringer i driftsformer, urbanisering og den demografisk utviklingen.
Veterinærinstituttets arbeid med beredskap er i hovedsak rettet mot meldepliktige/listeførte sykdommer definert i forskrift samt andre alvorlige tilstander, og følger da beredskapens fire stadier forutsi, forebygge, oppdage og bekjempe..
Helsetilstanden hos landdyr i 2019
I internasjonal sammenheng er norsk dyrehelse i verdenstoppen, noe som bekreftes i rapporter fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Sykdomsstatus overvåkes både gjennom overvåkingsprogrammer finansiert av Mattilsynet og Miljødirektoratet, og ved prøvetaking av syke og døde dyr. Resultatene viser at det sjelden påvises meldepliktige sykdommer i Norge.
I 2019 var det enkelte ressurskrevende hendelser som fikk stor oppmerksomhet. I løpet av sommeren ble det påvist et utbrudd av mædi på sau i Trøndelag. Det har vært videre arbeid med salmonellautbruddet på hest som startet i 2018. Tidlig på høsten kom «hundesaken» med mange alvorlig syke og noen døde hunder med ukjent årsak.
Helsetilstanden hos fisk i 2019
Tapstallene for laks og regnbueørret i sjøfasen er fortsatt høye, og dødelighet utgjør hovedtyngden av dette. I 2019 var tapet ifølge innrapporterte tall til Fiskeridirektoratet 59,3 millioner laks og 3 millioner regnbueørret.
Antall ikke-medikamentelle behandlinger mot lakselus økte videre fra 2018. Sår og skader som følger av slike behandlinger blir av helsetjenestene vurdert som den største velferdsmessige utfordringen og en viktig årsak til dødelighet.
Laks i sjø har i hovedsak fire alvorlige virusinfeksjoner (Pankreassykdom (PD), infeksiøs lakseanemi (ILA), Kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)) som i ulik grad bidrar til dødelighet, redusert tilvekst og velferdsutfordringer.
Det blir satt ut ca. 50 mill. rensefisk pr. år for å bekjempe lakselus. Rensefisken påføres store velferdsmessige belastninger, og de fleste rensefisk dør «på jobb» i laksemerdene.
Rauma-vassdraget ble i 2019 friskmeldt med hensyn på Gyrodactylus salaris, en ny suksess i arbeidet med å utrydde parasitten fra villlakspopulasjonen i Norge. Den uavklarte dødeligheten som ble oppdaget i sommer i Enningdalselva i Østfold, viser også behov for beredskap relatert til helseutfordringer for villfisk.
Forskning 2018
I 2019 var forskere ved Veterinærinstituttet medforfattere på 124 vitenskapelig publikasjoner innen dyre- og fiskehelse, velferd og trygg mat. Dette er en økning på om lag 12 prosent fra 2018. Publiseringsaktiviteten inkluderte vitenskapelige partnere fra over 50 forskjellige land.
Veterinærinstituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) innen dyrehelse for CWD (skrantesyke) og innne fiskehelse for tre sykdommer hos laksefisk (ILA, PD, Gyrodactylus salaris) samt innen epidemiologi og risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr. I årsrapporten er flere internasjonale vitenskapelige samarbeidsprosjekter innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet og nye formelle samarbeidsavtaler med ulike land verden over nevnt. Det er i 2019 etablert og eller videreført samarbeid med organisasjoner som NORAD (Kunnskapsbanken og «Fisk for utvikling» med Ghana, Colombia og Myanmar), Worldfish, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og OIE.
Organisasjon og styring
Omorganiseringen i 2019 medførte at Veterinærinstituttet gikk over fra en geografisk organisering til en nasjonal helhetlig faglig organisering. Dette medfører at flere avdelinger og seksjoner nå har medarbeidere på flere kontorsteder ledet fra henholdsvis Oslo/Ås, Trondheim og Harstad.
En av endringene i omorganiseringen var etableringen av Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr med base i Sandnes. Senteret har som formål å styrke Veterinærinstituttets innsats for norsk produksjonsdyrehelse og kunnskapstilbudet til Veterinærinstituttets brukere.
Deler av ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett er øremerket bygging av nye fasiliteter på Holt i Tromsø. De nye lokalene vil bli tatt i bruk sommeren 2020.
Veterinærinstituttet startet høsten 2019 digitalisering av histopatologi (produksjon av digitale mikroskopibilder av vev). Produksjon av histopatologiske bilder for sykdomsoppklaring vil framover skje i Harstad for akvakultur og i Oslo/Ås for landdyr. Tolkning av bildene gjøres deretter av eksperter i hele Veterinærinstituttet.
Ved inngangen til 2019 ble det igangsatt en nødvendig omstillings- og nedbemanningsprosess med utgangspunkt i den vanskelige økonomiske situasjonen. Aktivitetene i 2019 har vært rettet inn mot denne prosessen samtidig med å holde den faglige produktiviteten på et forsvarlig nivå. Dette har Veterinærinstituttet lykkes med, noe økt effektivitet i diagnostikk, et regnskap i balanse og høy faglig produksjon viser.
Veterinærinstituttets styre vedtok i 2019 en ny strategi for instituttet for 2020-2023. I strategiprogrammet er følgende vektlagt; arbeidet med bærekraft, internasjonale forhold, en desentralisert forsknings- og kunnskapsorganisasjon, digitalisering og metodeutvikling, kommunikasjon og etableringen av nytt hovedkontor på Ås.
Nytt hovedkontor på Ås
Veterinærinstituttet har i 2019 lagt ned store ressurser for å forberede innflytting i nye og moderne fasiliteter for beredskap og forskning på Ås. Lokalene er per 15.03.2020 planlagt å være innflyttingsklare i juni 2020. Tilnærmet alle analyser ved Veterinærinstituttet vil bli gjennomført på Ås, og det er kun der det kan arbeides med de alvorligste smittestoffene. En vesentlig del av investeringene i det nye bygget er rettet mot nytt analyseutstyr med økt kapasitet og sensitivitet.