Veterinærinstituttet er med på tre forskningssøknader for Covid-19

Denne saken er eldre enn to år

Forskningsrådet har gått ut med en hasteutlysning og skal bruke inntil 30 millioner kroner på forskningsprosjekter om koronavirusutbruddet. Veterinærinstituttet er med på tre prosjektsøknader som har jo blitt valgt ut av Norges forskningsråd til å levere fulle søknader innen 31. mars.

Et av prosjektene heter “ENVIRION – Sewage screening (early warning) and environmental persistence of SARS-CoV-2”. Det er Mette Myrmel ved NMBU Veterinærhøgskolen som er prosjektleder og Thea Blystad Klem og Berit Djønne ved Veterinærinstituttet er med som samarbeidspartnere.

— Som tittelen antyder, er prosjektet delt i to deler. Veterinærinstituttet er med på den delen av prosjektet som skal se på overlevelse av koronavirus i miljøet. Planen er å utføre overlevelsesstudier av viruset på BSL3-laben, forteller Blystad Klem.

I den andre delen skal det gjøres undersøkelser av forekomsten av SARS-CoV-2 i kloakk som sammenliknes med forekomsten av bekreftede tilfeller av COVID-19 i befolkningen. Hensikten er å bruke dette for å forstå smittedynamikken til viruset og finne risikofaktorer. I tillegg ønsker man å lage et system for tidlig varsling av framtidige pandemier. Dette vil NMBU og NIVA ved Jose Antonio Bas Lomba and Marc Anglès d'Auriac samarbeide om.

I den delen av prosjektet som Veterinærinstituttet er med på vil forskerne studere overlevelse av viruset i miljøet. Fra NMBU er det Maria Stokstad og Veslemøy Oma som er med sammen med Mette Myrmel, og fra Karolinska Intsituttet er det Lennart Svensson.

—I den eksperimentelle overlevelsesstudien som har vi tenkt å gjennomføre på BSL3-laben på Veterinærinstituttet, skal vi undersøke tre ulike coronavirus:

  • SARS-CoV-2(Covid-19),
  • et vanlig humant corona forkjølelsesvirus (HCoV stamme 229E)  
  • bovint coronavirus (BCoV) som gir infeksjon hos storfe

 —I disse studiene vil vi finne ut hvor lenge disse tre virusene overlever ved ulike temperaturer i springvann, kloakk og på ulike overflater, slik som overtrekkstøy til engangsbruk, engangshansker og harde overflater, sier Blystad Klem.  

—På denne måten kan vi finne ut mer om hvordan og hvor lenge disse virusene kan svære smittefarlige i miljøet og utgjøre en risiko for smitte til mennesker og dyr.

To prosjektsøknader på epidemiologi og Covid-19

Kyrre Kausrud, Katharina Dean og Leif Chr. Stige på seksjon for epidemiologi ved Veterinærinstituttet er involvert i en annen søknad på et prosjekt kalt Covid-19 seasonality.

Her er det Universitetet i Oslo ved med Nils Stenseth som har prosjektledelsen. Søknaden innebærer et samarbeid med kinesiske universiteter og Chinese Academy of Sciences (CAS) om analyse av store datasett for å se om vi kan modellere sesongavhengighet og andre årsaksfaktorer på utbrudd av SARS-CoV-2 (Covid-19) for å forutsi og predikere smittespredning og videre utbrudd bedre, og samtidig bygge opp epidemiologiske databaser på viruset.

Hvor mye virus må til for å gjøre noen syke?

Et annen prosjektsøknad som Kausrud er med på er COVIDOSE. Dette er et prosjekt ledet av Universitetet i Sørøst-Norge ved Ryan Easterday. Prosjektet vil foregå i samarbeid med Vestre Viken Hospital.

Dette prosjektet vil dreie seg om å sekvensere virusprøver fra nese og munn fra pasienter og å bestemme hvor stor dose av viruspartikler som sto bak infeksjonen ved hjelp av såkalt coalesence modelling. Kausrud forklarer at dette dreier seg om å utarbeide modeller av genetisk variasjon av viruset og mutasjonsrate, dvs. hvor hyppig viruset muterer for å anslå hva som var bestandsstørrelsen i en grunnleggerpopulasjon/mengde virus som opprinnelig slo ut immunforsvaret og «koloniserte» pasienten.

Som kjent oppformerer virus seg i verten. Ved en slik modellering kan en skille mellom og finne mengden virus som først trengte seg inn og forbi immunforsvaret til pasienten og hva som er «etterkommerne» av viruset.

—Ved å finne hva som er den minste grunnleggerpopulasjonen av viruset, kan vi anslå hvor mange virus det skal til for å gjøre en person syk. Holder det å puste inn en eneste viruspartikkel eller må det til noen millioner før de kommer seg forbi immunsystemet og etablerer seg?, sier Kausrud.

—Vi har tidligere brukt dette på et miltbrann-prosjekt i Namibia for å bestemme laveste dose som kan forårsake infeksjon. Infeksiøs dose er en sentral epidemiologisk parameter. Vi ønsker derfor også å sammenholde hva som er laveste nivå av hva som kan forårsake infeksjon med funn på overflater i videre arbeid av prosjektet, avslutter han.

Del artikkel