Etter at den alvorlige sauesykdommen mædi ble bekreftet i prøver fra overvåkingsprogrammet for mædi i en sauebesetning i Trøndelag sommeren 2019, har Mattilsynet jobbet med å ta prøver av sauer i kontaktbesetninger i utbruddet. Etter påvisningen sommeren 2019 mottok Veterinærinstituttet over 10 000 blodprøver fra kontaktbesetninger for mædiundersøkelse. Disse kom i tillegg til de 9 000 planlagte prøvene som kommer inn i det ordinære overvåkingsprogrammet årlig.

Nå er Mattilsynet i full gang med prøvetaking i runde nummer to i alle besetningene involvert i utbruddet. Spesielt i oktober og november, etter at mange dyr har kommet tilbake fra beite, har det vært stor prøveinngang på laboratoriet.

Kartlegging av mædistatus

I oktober 2019 startet Mattilsynet en kartlegging av mædistatus også i sauebesetninger som ikke er kontaktbesetninger i det pågående utbruddet. Et utvalg av de eldste dyrene i hver av de omtrent 500 sauebesetningene i tidligere Nord- Trøndelag samt Fosen ble prøvetatt for å skaffe en bedre oversikt over sauepopulasjonen i området. De privatpraktiserende veterinærene i området har gjort en stor innsats med prøvetaking i kartleggingen. I alt utgjorde denne kartleggingen ca 12 000 blodprøver som ble undersøkt ved Veterinærinstituttet i perioden fra oktober 2019 til juni 2020.

Til sammen er det oppdaget ni besetninger som har fått diagnosen mædi i Trøndelag. Fire av disse ble avdekket i kartleggingsprogrammet og kunne forblitt uoppdaget hvis kartleggingen ikke hadde blitt igangsatt. I tillegg er det prøvetatt og undersøkt dyr i 77 båndlagte kontaktbesetninger. Flere av disse er nå i ferd med å bli frigitt etter to runder med prøvetaking uten påvist smitte.

Kartet viser en oversikt over besetningene som er involvert i utbruddet.

Viktig arbeid i felt og på laboratoriene

-Mattilsynet har gjennom hele utbruddet gjort en god jobb med prøvetaking og sporingsarbeid. Arbeidet ved Veterinærinstituttet involverer mange fagområder der vi bistår Mattilsynet med diagnostikk fra flere laboratorier, oppdaterte lister og kart over besetningene i utbruddet, rådgiving rundt diagnosegrunnlag, oppfølging, overvåking og andre forvaltningsstøttespørsmål, forklarer Annette Kampen, dyreartsansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet. Dette inkluderer å delta i arbeidsgrupper sammen med Mattilsynet og sauenæringens organisasjoner.

-Vi har også deltatt på informasjonsmøter og har holdt foredrag og kurs for Mattilsynet i flere sammenhenger. De som jobber på laboratoriet gjør en stor innsats med alle prøvene som kommer inn, sier Annette Kampen.

Om mædi

Mædi er en B-sykdom, og forekomst eller mistanke om sykdom skal straks meldes fra til Mattilsynet. Sykdommen har lang inkubasjonstid, det vil si at det tar lang tid, opptil flere år, fra dyrene blir smittet til de blir syke. Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. De vanligste smitteveiene er fra søye til lam og ved tett kontakt mellom dyr. Smitte via luftveiene krever nær kontakt i en lengre periode.

Noen dyr viser nesten ingen symptomer på sykdommen, mens andre får kronisk lungebetennelse. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommene. Sykdommen smitter ikke til mennesker. Forrige gang mædi ble påvist i Norge var i 2005.

Viruset som ble påvist i 2019 var svært likt det som ble påvist den gangen, og det mistenkes at smitte kan ha sirkulert uoppdaget i sauebesetninger i området helt siden det forrige utbruddet.

For å hindre eventuell smitte til andre besetninger mens situasjonen blir utredet pålegger Mattilsynet restriksjoner i besetninger med mistanke. I praksis betyr det at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen. Livdyrhandel er den viktigste årsaken til smittespredning mellom besetninger.

Her finner du mer informasjon om sykdommen mædi. 

Her finner du årsrapporten for lentivirus (mædi og CAE).