Retningslinjer for bruk av forsøksdyr skal samles

Det finnes mye bra informasjon og retningslinjer for bruk av forsøksdyr, men informasjonen ligger stykkevis og er spredd over mange kanaler. Systematisering og sammenstilling av informasjonen er nødvendig for å sikre at dyr ikke brukes unødig eller at de blir brukt så skånsomt som mulig.

{{GALLERY}}
Dette var en av flere konklusjonene fra et innledende arbeidsmøte 18. oktober der den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) inviterte til en workshop i Oslo. Målet var å avklare behovet for utdypende etiske retningslinjer for forskning med dyr, hvem som har behov for slike retningslinjer og hvilke prinsipper og normer som bør inkluderes i retningslinjene.

Workshopen ble innledet med en rekke innlegg fra ulike institusjoner.NENT ved Helene Ingierd, innledet med å presentere erfaringer med forskningsetiske retningslinjer. Organisasjonen NORECOPA ved Adrian Smith kom med et innlegg om behovet for utdypende etiske retningslinjer. NORECOPA er et senter som samarbeider med bl.a. Norges Forskningsråd, dyrevernorganisasjoner og selvoppnevnte ekspertgrupper for å finne alternativer som kan redusere bruken av forsøksdyr og bedre forholdene for dem. Sekretariatet er tilknyttet Veterinærinstituttet.

Mattilsynet fortalte om hvordan etiske vurderinger skjer i praksis og om godkjenning av dyreforsøk i dag. Deretter presenterte Anton Krag fra Dyrevernalliansen betraktninger om hvilke etiske hensyn som bør være med.

Aurora Brønstad Aurora Brønstad ved Universitetet i Bergen beskrev sitt arbeid med harm-benefit-analyser, en måte å veie de negative konsekvensene av et forsøk mot forventet nytteverdi for å vurdere om forsøket skal gjennomføres. 

Kristian Ellingsen-Dalskau fra Veterinærinstituttet snakket avslutningsvis om etisk bruk av dyr i forskning sett fra et forskerperspektiv og hvilket ansvar forskere har i forhold til bruk av dyr i forskningsøyemed. Han tok opp viktige kriterier for å kunne sette i gang forskning ved hjelp av dyreforsøk, bl.a. at forskningen må ha et tydelig og viktig vitenskapelig formål, ha stor nytteverdi og ikke ha vært gjort tidligere. Han konkluderte med at vi unngår å bruke dyr så langt det er mulig, vi ikke bruker flere dyr enn nødvendig, og at dyr som brukes i forskning har det så godt som mulig.

Informasjon må samles
Ellingsen-Dalskau forteller at en av konklusjonene etter workshopen var at det finnes mye bra informasjon om retningslinjer, men at informasjonen om retningslinjer ligger ulike steder og er spredd utover i ulike kanaler. Det må derfor settes i gang et prosjekt som har som mål å få oversikt over og samle denne informasjonen på et sted.

− Dette er en viktig jobb for at vi skal unngå å finne opp hjulet på nytt, forklarer han. Tanken er å utarbeide retningslinjer samlet som begynner med de mest generelle retningslinjene og tankegodset bak, f.eks at dyr har egenverdi, fortsetter Ellingsen-Dalskau.  −Deretter er ideen å ta for seg de enkelte dyreartene og de spesielle hensyn som må tas knyttet til disse.

Behov for konkretisering av begreper i dyreforsøk
Workshopen avklarte også at de som har størst behov for etiske retningslinjer er forskere og institusjonene som finansierer denne type forskning og forsøksdyrutvalget. Videre ble det klart at det var behov for å konkretisere hva de tre R-ene i dyreforsøk står for: Replacement, Reduction, Refinement. Replacement går på å vurdere om en trenger å bruke dyr eller om det finnes andre alternativer, reduction går på å bruke færrest mulig dyr i forsøk og Refinement går på å gjøre dette så skånsomt og humant som mulig.

Skal utarbeide trafikklyssystem for dyreforsøk
En arbeidsgruppe vil jobbe videre med å utarbeide disse retningslinjene utfra en slags trafikklyssystem-tankegang. Målet er en nullvisjon - å helt unngå bruk av forsøksdyr, avslutter Ellingsen-Dalskau.

Kristian Ellingsen-Dalskau

Forsker, PhD
Mobilnr: +47 91702970
E-post: kristian.ellingsen@vetinst.no

Del artikkel