Plast i magesekken hos ville fugler har vært et velkjent miljøproblem i lengre tid og Veterinærinstituttet har dokumentert dette problemet hos flere fuglearter.
![Dåhjort (oppdrett) med rundballeplast i vomma. Foto: Turid Vikøren.](/nyheter/plast-pa-ville-veier--et-problem-ogsa-for-hjortevilt/_/image/b950b355-dadd-42a4-97e8-ff322b9a1d10:aee3e686ab4a6b20457878df10d37067763d161a/max-2400/d%C3%A5hjort%20oppdrett_plast%20i%20vom_foto2_web.jpg)
![Fra dåhjort (oppdrett) med en taukveil med knuter i vomma. Foto: Turid Vikøren.](/nyheter/plast-pa-ville-veier--et-problem-ogsa-for-hjortevilt/_/image/e772f576-d636-4b27-a515-5da5538ae79f:b772b969b2db27c8429fcb25cb2cba9bcd9e1ba3/max-2400/D%C3%A5hjort%20oppdrett-tauverk_foto1_web.jpg)
![Sildemåke med en stor og spiss plastbit i kråsen (](/nyheter/plast-pa-ville-veier--et-problem-ogsa-for-hjortevilt/_/image/f0085110-019f-451e-aacb-e0234f8d9159:2a80f2c58f63777bbae1b3a1e95588568b7c5117/max-2400/sildem%C3%A5ke_plastbit%20i%20magesekk_0810769_web.jpg)
Veterinærinstituttet får jevnlig inn tamme og ville hjortedyr (elg, rådyr, hjort og rein) til obduksjon for å fastslå årsak til sykdom og død. Gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) fremskaffes kunnskap om sykdommer og trusler mot helsetilstanden til norske hjortevilt.
Kan få i seg plast gjennom fôring
Fôring av hjortevilt om vinteren har blitt stadig vanligere i Norge og et ønske om å hjelpe dyrene gjennom en tøff årstid er bakgrunnen for denne praksisen. Dette er også en vanlig måte for å holde hjortedyr bort fra vei og jernbane for å redusere viltpåkjørsler. Dyrene gis tilgang på silofôr ved at rundballer, pakket inn i plast, kjøres ut på fôringsplasser. Hvis plasten ikke fjernes kan hjorteviltet få i seg plasten sammen med fôret.
Obduksjoner av både tamme og ville hjortedyr de siste årene har avdekket fremmedlegemer av plast i vomma. Hos dåhjort i to ulike oppdrett fant vi følgende:
Det ene dåhjorten ble funnet død med sterkt gassutspilt bukvegg (vom). I vomma påviste vi en taukveil med knuter, og et avrundet fremmedlegeme som besto av tauverk og hår med påleira kalkmasser (se bilde i galleri over).
Det er sannsynlig at et av disse fremmedlegemene har blokkert spiserørsåpningen inn i vomma og dermed hindret rapingen av vomgass, slik at dyret har dødd av trommesjuke. Hos et annet selvdødt dyr ble det funnet rikelig med rundballeplast i vominnholdet (se bilde i galleri over).
Ved obduksjon av viltlevende hjortevilt påvises også sporadisk rester av ulike typer plast i vomma, men det foreligger ingen systematisk undersøkelse av denne problemstillingen. Dette kan derfor være et underrapportert problem i områder av landet med utstrakt vinterfôring av hjortevilt.
Fremmedlegemer i vomma, som tau og plast, vil kunne påvirke raping av vomgass og, forstyrre drøvtyggingen, vommotorikken og videretransport av vominnholdet i fordøyelsessystemet.
Skarpe gjenstander som spiker og biter av ståltråd, hardplast og lignende kan skade (perforere) vomveggen og forårsake bukhinnebetennelse – dette er kjent som «kvast» i storfeholdet. Ellers kan fremmedlegemer med ru overflate, for eksempel enden på et grovt plasttau, skade overflatevevet (epitelet) i vomma slik at det skapes inngangsport for bakterier eller sopp, med påfølgende betennelse.
Oppfordrer til å fjerne plast fra fôringsplasser
Veterinærinstituttet vil derfor oppfordre hjorteoppdrettere til å fjerne rundballeplast og annet plastmateriale fra hjortehegnene og rundballeplasten bør også fjernes fra fôringsplasser for hjortevilt.