Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk

I laboratorieforsøk ble det ikke påvist sykdom blant «kohabitant» laks som svømte sammen med annen laks smittet med Pasteurella ved injeksjon. Dette på tross av at sistnevnte gruppe ble syke og døde. Forskere ved Veterinærinstituttet tror miljøfaktorer sannsynligvis trigger utvikling av sykdommen i oppdrettsnæringen.

Det FHF-finansierte prosjektet Pasteurellose hos norsk laks ledes av Veterinærinstituttet. Som en del av prosjektet har Veterinærinstituttet, i samarbeid med MSD Animal Health Innovation og VESO Aqualab, utført flere smitteforsøk med Pasteurella-bakterien og laks. Her ble det tatt i bruk såkalte «kohabitant»- forsøk, hvor frisk fisk blir holdt sammen med fisk smittet ved injeksjon.

Eventuell sykdomsutvikling hos de «friske» fiskene i slike forsøk bekrefter at bakterien faktisk forårsaker den aktuelle sykdommen og har evne til å spre seg videre fra fisk til fisk. Det viste seg i forsøkene at til tross for at donor-fisk injisert med Pasteurella utviklet sykdom, skilte ut bakterien og etter hvert døde, så ble det ikke registrert tegn til sykdom hos de «friske» kohabitant-fiskene i samme kar.

Dødelighet øker med dose

Forsøkene viste at dødeligheten hos injisert fisk økte med dose, altså hvor mye Pasteurella fisken fikk i seg. Det ble også klart at dosen som skal til for å gi betydelig dødelighet er ganske stor.

–Laboratorieforsøkene tyder på at bakterien verken er veldig smittsom eller veldig sykdomsfremkallende. Samtidig vet vi jo at den både smitter og gir sykdom i betydelig omfang i den virkelige verden. Vi må undersøke dette nærmere, men det kan være grunn til å tro at miljøfaktorer trigger smitten i næringen, sier seniorforsker og prosjektleder, Duncan Colquhoun.

Påvises i avlusningskamre

Tidlig identifisering av Pasteurella-infeksjoner i felt er utfordrende og prøvetaking av store mengder fisk er både kostbar og dårlig velferd. Forsøk med å påvise bakterien i vannet i merdene har vist seg vanskelig på grunn av fortynningseffekten i åpent hav. Derimot kunne bakterien påvises i behandlingsvann benyttet under termisk avlusning av fiskegrupper uten økt dødelighet, men med sannsynlig mild lavprevalent infeksjon. Her oppkonsentreres bakteriene med økende antall smittet fisk som behandles.

–Det blir interessant å se nærmere på om stress hos fisken påvirker bakteriene til å bli mer smittsomme og sykdomsfremkallende. Vi skal også jobbe med dette fremover, sier Colquhoun.

Om prosjektet

Pasteurellose er en alvorlig sykdom hos oppdrettslaks i sjøen og var i 2021 blant de 10 viktigste problemene for laks i matfiskfasen nasjonalt, tross sykdommens begrensede geografiske utbredelse. Prosjektet Pasteurellose hos norsk laks er finansiert av FHF og jobber med å etablere smittemodeller for testing av fremtidige vaksiner, samt å dokumentere bakteriens biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, overlevelsesevne i miljø, og sprednings- og infeksjonsdynamikk.

 

Duncan Colquhoun

Senior Forsker/ adjunct Professor
Mobilnr: +47 91179686
E-post: duncan.colquhoun@vetinst.no

Del artikkel