Notspyling skader laksegjeller

Denne saken er eldre enn to år

Spyling av nøter fører til at nesledyr som sitter på merdene løsner og kommer i kontakt med laksen. Når nesledyrene berører gjellene, skyter de ut «giftpiler» slik som brennmaneter gjør. Forsøk viser at skyer av slike ørsmå og «sinna» nesledyr derfor skader gjellene hos laksen.

En av hovedutfordringene i dagens fiske­oppdrett er begroing av utstyr i sjø. Hydroider (nesledyr), alger og skjell bruker nøter og fortøyninger på merdene som feste- og vekstområde. Dette kan føre til at rensefisken spiser groen istedenfor lus, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og at det oppstår oksygenmangel. Hovedstrategien mot groen på not er kobberimpregnering kombinert med regelmessig høytrykksspyling av noten.

Ved spyling løsrives mye biologisk materi­ale som i tillegg knuses i små og store fragmen­ter. Dette materialet lager en saktesynkende sky som kan være et problem for fiskens gjel­lehelse. Hydroiden Ectopleura larynx (fjære­blomst) er en av de dominerende begroings­organismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk». Hydroidene er godt synlige og har «fangarmer» hvor det sitter tett i tett med nesleceller, derav navnet nes­ledyr. Neslecellene skyter ut harpunliknende «nåler» som pumper gift inn i vevet som de kommer i kontakt med, lik det som skjer når du blir brent av en brennmanet.

Forsøk med nesledyr

Det har vært spørsmål om frigjøring av nesle­dyrene ved spyling kan forverre utviklingen av gjellesykdommer som f.eks. amøbegjelle­sykdom (AGD). Dette ønsket Nina Blöcher ved SINTEF Ocean å undersøke gjennom sitt postdoc-prosjekt som omhandler hvor­dan spyling av nøter påvirker laksens gjel­lehelse. Det ble inngått et samarbeid med Veterinærinstituttet som leder et prosjekt der målet er å finne ut mer om utviklin­gen av gjellesykdommer hos laks i sjøvann. Begge prosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd.

I forsøket ble kar med laks tilsatt hydroider som var spylt av nøter. Dagen etter ble fiskene eksponert for amøben Paramoeba perurans som forårsaker amøbegjellesykdom. I tillegg ble det holdt kar med fisk som bare var utsatt for hydroider, fisk som bare ble eksponert for amøber og fisk uten noen form for ekspone­ring som kontroll. Forsøket varte i fem uker og fiskens gjeller ble jevnlig undersøkt utfra en målestokk for gjellehelse, dvs. makrosko­pisk gjellescore. I tillegg ble det tatt blodprø­ver av fisken, samt gjellevev til mikroskopisk undersøkelse og genetisk analyse.

Ingen utslag på sykdom

Resultatet viste at frigjorte hydroider klart påvirker gjellehelsen ved at skader oppstår på gjellevevet. Men gav det økt risiko for utvikling av amøbegjellesykdom? Forsøket viste at eksponering for hydroider ikke hadde noen effekt i så måte. Vi må imidler­tid understreke at fisken i vårt tilfelle kun ble utsatt for eksponering med hydroider én gang. I felt vaskes det opptil hver uke i sommerhalvåret og resultatet bør derfor valideres ved forsøk med gjentatte ekspo­neringer og flere tidspunkt for eksponering med amøben P perurans.

Billedtekster:

Bilde av en hydroide fra forsøket. Nesledyret Ectopleura larynx (også kalt fjæreblomst) er en av de dominerende begroingsorganismene i Norge og kan sammenlignes med maneter «på stilk» (bildet er fargebehandlet).

Jannicke Wiik-Nielsen

Forsker
Mobilnr: +47 91311197
E-post: jannicke.wiik@vetinst.no

Del artikkel