Norsk storfe har lav forekomst av E. coli som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker

Det er lite E. coli av den typen som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker i norske storfebesetninger. Det viser en kartlegging av Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) av serogruppene O26, O91, O103, O121, O145 og O157, som Veterinærinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

-Dette er gode resultater, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstiuttet.

Disse spesielle E. coli-bakteriene som finnes i tarmen hos storfe kan gjøre mennesker alvorlig syke, og  er særlig alvorlig for barn. Det har manglet nyere data om forekomst av STEC på storfe i Norge, derfor initierte Mattilsynet denne undersøkelsen.

Mattilsynet har tatt ut prøver fra melkekubesetninger over hele landet, og Veterinærinstiuttet har analysert disse prøvene. Kartleggingen viser at forekomsten av STEC O157 hos storfe i Norge ser ut til å være relativt stabil, lav og uten store geografiske forskjeller.

Det er for første gang hos storfe også undersøkt for atypiske EPEC (enteropatogene E. coli), og av disse var aEPEC O26 mest vanlig og ble påvist i 15 % av besetningene. Det er imidlertid uklart hva dette betyr for mennesker. Selv om aEPEC O26 er assosiert med diaré hos småbarn, er det ikke sikkert at alle aEPEC O26 vi finner hos dyr har evne til å gi sykdom.

Helgenomsekvensering

Ifølge Urdahl er dette den første kartleggingen av E. coli i Norge hvor det har blitt benyttet helgenomsekvensering som standard metode for å karakterisere bakterie-isolatene. Helgenomsekvensering betyr at en undersøker hele arvematerialet hos bakteriene.

- På sikt tror vi dette vil bli standard metodikk i slike kartlegginger, sier Urdahl. Metoden gir oss utrolig mye data om bakteriene. Det gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvor potensielt sykdomsfremkallende bakteriene er, forklarer hun. Slik kan vi gi enda bedre forskningsbaserte råd til næring og myndigheter, sier Urdahl

Prøvemateriale fra kartleggingen er også brukt i forskning.

- Når det lar seg gjøre, prøver vi å benytte materiale fra slike kartlegginger, til flere undersøkelser/analyser for slik å framskaffe mer utfyllende kunnskap, forklarer Urdahl. Denne gangen benyttet vi prøvene til å undersøke for en gruppe av STEC med subtype stx2a som ofte har vært knyttet til mer alvorlig sykdom hos mennesker, og som ikke nødvendigvis dekkes av de mest kjente O-gruppene.   

- Når vi screener prøvene for dette genet finner vi det i fra flere av besetningene, men vi klarer ikke finne igjen bakteriene fra så mange, fortsetter hun. Majoritetene av de bakteriene vi finner er ikke ofte beskrevet fra mennesker, så betydningen er uklar. Forekomsten og betydningen av STEC med subtype stx2a hos dyr bør derfor undersøkes nærmere.

Aktuelle lenker

Rapport: Zoonotiske E. coli hos storfe

Del artikkel