I perioden fra april til oktober i fjor påviste Folkehelseinstituttet (FHI) listeriose hos fem mennesker. Etter pasientintervjuer gjort av Mattilsynet ble, i oktober, røkt fisk fra ett navngitt firma ansett som en mulig smittekilde til utbruddet. På grunnlag av denne mistanken innhentet Mattilsynet prøver fra bedriften. Disse prøvene ble analysert for tilstedeværelse av Listeria, og prøver med positive funn ble sekvensert. I tillegg ble isolater fra produktprøver tatt i april sekvensert. Disse prøvene var tatt innenfor rammen av overvåking av spiseferdig mat i butikk, et overvåkningsprogram i regi av Mattilsynet. Sekvensene ble delt med FHI, som deretter sammenlignet dem med pasientisolater. Veterinærinstituttet gjorde i tillegg egne bioinformatiske analyser av disse sekvensene for å understøtte utbruddsetterforskningen og for å avgrense omfanget av utbruddet. Utbruddet er nå over, skriver FHI i en fersk rapport.

Listeria monocytogenes er en bakterie som kan forårsake alvorlig sykdom, spontanabort, og til og med død. Bakterien finnes i naturen og har god overlevelsesevne. At den noen ganger kan finnes i mat er derfor ikke til å unngå.

-Sykdomstilfeller skjer likevel svært sjeldent med mindre bakterien har fått anledning til å formere seg, noe som skjer i mange matvarer når lagringstiden er lang, og raskere når kjølingen er utilstrekkelig, sier seniorforsker Taran Skjerdal.

- Viktig hjelpemiddel

Funn av Listeria i mat eller produksjonslokaler er ikke meldepliktig i Norge, men lovverket setter kriterier for mengden Listeria i spiseferdig mat, for å hindre at Listeria i mat skal gi sykdommen listeriose. Når utbrudd skjer, gjør man i tillegg en karakterisering av eventuelle Listeria-stammer funnet i mistenkt mat for å finne sannsynlig smittekilde og for å undersøke om smitten fremdeles finnes i produksjonsanlegg og matvarer.

-Sekvensering av mikroorganismer er blitt et viktig hjelpemiddel for å kunne karakterisere og sammenligne disse med hverandre. Dette gjøres i to trinn, og man sekvenserer og undersøker hele arvestoffet, det vil si genomet, såkalt helgenomsekvensering, forklarer seniorforsker ved Veterinærinstituttet Karin Lagesen.

-Først må man lese sekvensen, det vil si at man kartlegger hvordan arvestoffet til bakterien ser ut. Deretter må man tolke hva sekvensen betyr - for eksempel se hvor lik den er andre sekvenser. Det er bred enighet i de ulike fagmiljøene om hvordan sekvenser skal finnes, men når det gjelder hvordan man skal tolke dem finnes det ulike metoder som er egnet til ulike formål, sier hun videre.

-Det er ikke slik at en sekvens er lik eller ulik en annen sekvens. Det finnes knapt noen sekvenser som er helt like, og man vet aldri om en har fått med 100 prosent av genomet når man sekvenserer. Det handler derfor mest om å finne ut om sekvenser er «like nok» til at det er sannsynlig at de kan komme fra samme kilde, sier Lagesen.

Grov eller finmasket metodikk

De bioinformatiske analysene som brukes til dette vil variere med hensyn til hvor finmasket sammenligning man oppnår. Ved å koble epidemiologiske data til sekvensdata får man mer informasjon om prøvene, noe som også bidrar til smitteoppklaring.

Taran Skjerdal forklarer at det i mange sammenhenger kan brukes ganske grov metodikk når man skal sammenligne sekvenser, for eksempel om man vil finne ut om et listerioseutbrudd i et annet land kan skyldes råvarer fra Norge.

-Dersom man da finner at det er ulik sekvenstype, trenger man ikke gjøre mer for å fastslå forskjell. Om man derimot finner samme sekvenstype, må man bruke mer fininnstilt metodikk for å kunne søke etter forskjeller i materiale som ser likt ut. Det kan sammenlignes med forskjellen mellom å ta et landskapsbilde med kamera på mobilen i motsetning til å ta et nærbilde med makrolinse og spesialkamera, sier seniorforsker Taran Skjerdal.

Sykdomstilfeller kommer når mange uheldige forhold kommer samtidig

Helgenomsekvensering har satt mange saker i et nytt lys, og har vært til god nytte i utbruddsoppklaring. Tidligere ble sykdomstilfeller av listeriose som oftest ansett som sporadiske tilfeller - med mindre det var flere tilfeller over en kort periode eller i en gitt geografisk utstrekning. Etter at helgenomsekvensering ble tatt i bruk har flere land rapportert om sykdomstilfeller forårsaket av stammer med svært lik sekvens over lang tid, og slik funnet at det man før kategoriserte som sporadiske tilfeller i realiteten har vært et utbrudd. Tilfellene i listerioseutbruddet i Norge i 2022 strakk seg over ni måneder.

At det ikke kom flere sykdomstilfeller i utbruddet i 2022 kan skyldes at den påviste sekvenstypen -  ST121 - er en av de lavvirulente typene, kombinert med at konsentrasjonen i matvaren i utgangspunktet var lav, sier Skjerdal, og fortsetter.

-Sykdomstilfeller kommer når flere uheldige forhold kommer samtidig. Lang lagringstid, for høy lagringstemperatur, en utsatt forbruker, eller en dose uflaks,  må til for at en matvare med lave konsentrasjoner av Listeria skal gi sykdom.

Det viktigste man kan gjøre som forbruker er å respektere holdbarhetsmerkingen og holde lagringstemperaturen lav og ellers forholde seg til kostholdsrådene som myndighetene gir til  folk som er i risikogruppen for å utvikle listeriose. For produsenter er det viktig å sette riktig holdbarhetstid, sier hun.