Hva betyr siste forbruksdag for mattryggheten vår?

Røkt laks mistenkes å være kilden i et utbrudd hvor flere mennesker har blitt syke av bakterien Listeria monocytogenes. Bakterien finnes i naturen og kan ikke unngås. Men hvordan holde den i sjakk i maten vi spiser?

Klassiske eksempler på produkter hvor det er risiko for listeriosebakterien er røkt fisk, rakfisk, myke oster og en del kjøttpålegg. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Klassiske eksempler på produkter hvor det er risiko for listeriosebakterien er røkt fisk, rakfisk, myke oster og en del kjøttpålegg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Så langt har Folkehelseinstituttet påvist listeriose hos fire mennesker. Gjennom et overvåkingsprogram som gjennomføres på vegne av Mattilsynet påviste Veterinærinstituttet den samme bakterien hos en produsent av fiskeprodukter som hos pasientene. Flere av pasientene oppgir å ha spist røkt laks fra denne produsenten.

Mattilsynet innhentet på grunnlag av dette miljøprøver fra bedriften som ble analysert hos Veterinærinstituttet. Bakterien Listeria monocytogenes ble funnet og Mattilsynet har derfor trukket flere produkter fra markedet.

Listeria er en bakterie som kan forårsake alvorlig sykdom, spontanabort, og til og med død. Bakterien finnes i naturen og har god overlevelsesevne. At den noen ganger kan finnes i mat er derfor ikke til å unngå. Det viktigste man kan gjøre som forbruker er å respektere holdbarhetsmerkingen og holde lagringstemperaturen lav, forklarer Taran Skjerdal, seniorforsker innen mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

– Holdbarhetsdato kan settes på to måter: Når tap av mattrygghet er årsaken til sluttdato brukes «siste forbruksdag», «brukes innen» eller «holdbar til», mens «best før» brukes når det er sensoriske eller andre forhold som ikke har med mattrygghet å gjøre. Man kan ikke lukte eller smake om det er høye verdier av Listeria i mat, sier Skjerdal.

Riktig lagring er viktig

Mennesker som er ved god helse tåler en god del av bakterien, mens personer som er utsatte for alvorlig sykdom tåler mindre.

– Listeria skiller seg fra mange andre matbårne bakterier ved at den kan formere seg i matvarer selv ved kjøleskaptemperatur. Matvarene som gir størst risiko for sykdom er de som gir godt vekstgrunnlag for bakterien og som har lang holdbarhetstid, forklarer Skjerdal.

Klassiske eksempler på produkter hvor det er risiko for listeriosebakterien er røkt fisk, rakfisk, myke oster og en del kjøttpålegg. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har på grunnlag av dette laget kostholdsråd til befolkningen om hvilke matvarer man bør unngå og om hvilke man bør spise godt innenfor holdbarhetsdatoen.

– Grunnen til at holdbarhetsdatoen vektlegges så mye, er at konsentrasjonen av Listeria øker jo lenger matvaren lagres. Det er også grunn til å være oppmerksom med restemat, forklarer forskeren, og utdyper:

– Veksten skjer ofte raskere i en åpnet pakke enn i en uåpnet, på grunn av økt lufttilgang.

De senere årene har Listeria gitt store sykdomsutbrudd i andre land via en del melontyper, røkt fisk, fylte sandwicher, fryste grønnsaker og til og med iskrem. I noen tilfeller skyldes dette at råvarene er forurenset med store mengder Listeria, mens andre ganger er det gjennom lang lagring, og gjerne ved for høy temperatur som er årsaken. En økning fra 4 til 7 grader i kjøleskapet gjør at Listeria formerer seg dobbelt så raskt.

Les mer om hvordan å spare på strømmen kan gå utover mattryggheten.

Listeriabakterier – vurdering av råd til gravide og andre utsatte grupper (Mattilsynet)

Del artikkel