Mennesker og hund kan bli syke av harepest-bakterien. Det er derfor viktig å følge smitterådene.
-I områder med harepest bør man ikke drikke vann direkte fra bekker og andre mindre vannforekomster. Ser du en syk eller død hare skal du ikke ta på den eller la hunden snuse på den, men ta kontakt med det lokale Mattilsynet, sier Turid Vikøren, vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.
Harepest hos ville dyr
Harepest (tularemi) er en smittsom infeksjonssykdom som forårsakes av bakterien Francisella tularensis. Harepest forekommer blant viltlevende dyr, og da spesielt hos hare og smågnagere. Harepest smitter til mennesker.
– Påvisning av harepest hos hare er et tegn på at bakterien finnes i området, og at folk da må være ekstra forsiktige med drikkevannet fra bekker og andre usikrede vannkilder. Harene fungerer som et varsellys for oss mennesker, sier Vikøren.
Harepest finnes over hele Norge, men er oftest påvist i Sør-Norge. De fleste tilfellene av harepest ses på ettersommeren og høsten. I år er sykdommen påvist unormalt tidlig hos hare, da det var mange tilfeller allerede i juli.
En hare som er smittet av harepest blir svært syk og dør vanligvis etter noen få dager. Hos smågnagere er det mer variasjon i hvor sykdomsfremkallende denne bakterien er, og enkelte arter fungerer trolig som smittereservoar.
- Typisk for syke harer, er at de beveger seg tregere enn normalt, men rett etter at de er smittet kan de virke friske, sier Vikøren.
Harepest hos hund
- Kjæledyr og husdyr regnes som relativt lite mottagelige for harepest, men hunder som smittes av harepest får typisk feber og liten matlyst i noen dager. Imidlertid blir de vanligvis ikke alvorlig syke, og symptomene er som regel forbigående, sier Vikøren.
Hun oppfordrer kjæledyreiere til, i den grad det er mulig, å unngå å la disse spise eller snuse på døde smågnagere og eller hare.
Slik stilles diagnosen
For å stille diagnosen harepest hos dyr, tar Veterinærinstituttet ut prøver av indre organer, som blir undersøkt med en molekylærbiologisk metode, som påviser bakterien. Obduksjonsfunn bidrar også for å stille sykdomsdiagnosen.
- Det er stor smittefare når man tar ut prøver. Derfor må døde harer, hvor det mistenkes harepest, sendes inn hele og håndteres og pakkes på en forsvarlig måte for undersøkelse og prøvetaking hos Veterinærinstituttet i Oslo. Her har vi fasiliteter til å håndtere dyr og analysere prøver, hvor det er mistanke om alvorlig smittsom sykdom, sier Vikøren.
Harepest hos mennesker
Mennesker kan smittes av harepest og sykdommen opptrer regelmessig hos mennesker i Norge.
Viktigste smittekilde for mennesker i Norge synes å være lokale drikkevannskilder (brønnvann) som er forurenset med kadaver eller ekskrementer fra smittede smågnagere.
Hunder og katter kan overføre smitte til mennesker via slikking, dersom de nettopp har bitt på et sykt eller dødt dyr som har harepest. Mygg og flått kan overføre smitte fra dyr til mennesker.
Det tar vanligvis tre til fem dager fra mennesker blir smittet til de blir syke. Mennesker får vanligvis influensalignende symptomer. Harepest hos mennesker kan behandles effektivt med antibiotika.
Les mer om harepest hos mennesker på nettsidene til Folkehelseinstituttet >
Informasjon til helsepersonell fra Folkehelseinstituttet >
Ta kontakt med Mattilsynet
Hvis du finner døde eller syke harer, ta kontakt med det lokale Mattilsynet, som gir råd om hvordan dyret skal håndteres videre.
Mattilsynet vil i samråd med Veterinærinstituttet avgjøre om haren skal sendes til Veterinærinstituttet i Oslo for undersøkelse.
- Dersom det allerede er påvist harepest i det aktuelle området dette året, vil det ikke være nødvendig å sende inn flere harer. Fokus vil være å få undersøkt harer fra nye områder der sjukdommen ikke er påvist, sier Vikøren.