Den 6. mars presenterte Veterinærinstituttet Fiskehelserapporten 2016. Dette er en helhetlig status for norsk fiskehelse inkludert statistikk, overvåkingsresultater og risikovurdering for alle de viktigste fiskesykdommene.
Her finner du Fiskehelserapporten 2016
– Ikke alle, men svært mange oppdrettsfisk har det utvilsomt godt i Norge i dag. Verdiene som skapes i næringen er betydelige, men oppdrettsnæring har fortsatt stort forbedringspotensiale med å ivareta fiskens helse og velferd, sier fagdirektør fiskehelse Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet.
Tegn på økt dødelighet med omlegging av avlusingsmetodene
Tallene i Fiskehelserapporten 2016 viser at det var omtrent like mye lus i 2016 som i 2015. Registreringer viser økning i de sørlige delene og reduksjon i de midtre delene av kysten.
Det totale antallet lusebehandlinger gikk ned med 10 prosent i 2016 i forhold til 2015. Den største endringen på feltet var innen behandlingsmetoder. Antallet medikamentelle behandlinger gikk ned med 41 prosent, mens antallet ikke-medikamentelle behandlinger økte formidabelt med 535 prosent (fra 185 i 2015 til 1174 behandlinger i 2016).
I en spørreundersøkelse som offentliggjøres i dag som del av Fiskehelserapporten, oppgir 9 av 10 fiskehelsepersonell (93 prosent) av de opplever betydelig dødelighet ved ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. 65 prosent oppgir å ha registrert betydelig dødelighet med medikamentelle metoder.
– Lus fikk med rette mye oppmerksomhet i 2016. Lus har tidligere først og fremst vært sett som en trussel mot villfisken. I 2016 ble lusa for alvor også en plage for oppdrettsfisken, sier Brit Hjeltnes. Hun presiserer at vi ikke må glemme de andre sykdommene, og totalbelastningen for fisken, for å forstå at de ikke-medikamentelle avlusingsmetodene synes å være mer belastende.
Pankreassykdom (PD) etablert i midt-Norge
PD er fremdeles den alvorligste virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. Antall utbrudd og mistanker om utbrudd var på nivå med fjoråret, og i 2016 ble det påvist totalt 138 sjølokaliteter med pankreassykdom.
Infeksiøs Lakseanemi (ILA)
I 2016 ble ILA stadfestet på 12 lokaliteter i henholdsvis Nordland (8), Sør-Trøndelag (3), og Finnmark (1). To ILA-utbrudd på Frøya i juni 2016 kan ha sammenheng med ILA-utbrudd i Møre og Romsdal i 2014 og 2015. Det tredje ILA-utbruddet på Frøya i 2016 er trolig et primærutbrudd. Det samme gjelder ILA-utbrudd i Finnmark i desember 2016.
Hjertesprekk eller kardiomyopatisyndrom (CMS)
Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, er en alvorlig hjertelidelse som rammer oppdrettslaks. Veterinærinstituttet påviste CMS ved 90 lokaliteter i 2016 ,mot 105 året før.
Gjellesykdom
Det synes å være variasjoner i sykdomsforekomst mellom år, men gjellesykdom framstår som et vedvarende problem for laks i norske matfiskanlegg. Regnbueørret synes å ha mindre problemer med gjellehelsen enn laks.
Rensefisk
I 2015 ble det satt ut nesten 26,4 millioner rensefisk, to millioner flere enn i 2014. I 2016 har det vært økt oppmerksomhet om sykdomsproblemer for rensefisk som atypisk furunkulose, klassisk furunkulose og AGD. Ved årsskiftet ble det mer kjent at lusespiseren selv kan plages av skottelus
Lite antibiotika
Antibiotikabruken var i 2016 på det laveste volumet siden midt på 1970-tallet. Den samlede mengden antibakterielle midler benyttet til oppdrettsfisk i 2016 var 212 kilo (aktiv substans). Svært lite antibiotika brukes til laks i matfiskfasen. Data fra Veterinært legemiddelregister (Vetreg) viser at de fleste resepter er forskrevet til rensefisk, men rensefisk bidrar relativt lite til totalt antibiotikaforbruk.
Fiskehelserapporten 2016 beskriver helse- og velferdsmessige problemer knyttet til innføring av ny teknologi eksempelvis ved lusebehandling og i resirkuleringsanlegg (RAS) for settefisk.
Her finner du Fiskehelserapporten 2016
Her kan du se video fra presentasjonen av Fiskehelserapporten 2016.
Kontaktpersoner
- Fagdirektør fiskehelse Brit Hjeltnes
Mobil: 918 89 376 - E-post: brit.hjeltnes@vetinst.no - Leder lakselusgruppe, forsker Kari Olli Helgesen
Mobil: 995 99 795 - E-post: kari.helgesen@vetinst.no - Seksjonsleder, seniorforsker Atle Lillehaug
Mobil: 91871672 - E-post: atle.lillehaug@vetinst.no - Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas
Mobil: 920 80 877 - E-post: kommunikasjon@vetinst.no