Antibiotikaresistens påvist i norsk kulturlandskap

Forskere fra Veterinærinstituttet og NIBIO har studert forekomsten av antibiotikaresistens i norske natur- og landbruksområder på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Funnene viser mer antibiotikaresistens i landbruksområder enn i naturområder, og flere resistente bakterier ved økologisk enn konvensjonelt jordbruk. Det ble ikke funnet sammenheng mellom bruk av sprøytemidler og antibiotikaresistens.

–Antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene vi står overfor i verden i dag. Resultatene fra denne studien bekrefter at det er viktig å møte resistensutfordringen med en samlet innsats på tvers av fagområder, en såkalt Én Helse-strategi, sier prosjektleder og seniorforsker Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet.

Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for 2015-2021 peker på den sterke sammenhengen mellom humanhelse, dyrehelse, fiskehelse og miljø.

Omfattende kartlegging av antibiotikaresistens

–Studien er en av de første og mest omfattende studiene som har undersøkt for antibiotikaresistens i landbaserte miljøer i Norge sier seniorforsker Hans Geir Eiken i NIBIO.

Totalt ble det i perioden 2019-20 samlet inn 644 prøver fra jord, planter (rødkløver) og landlevende dyr (snegler, mus, spissmus og meitemark) i ulike miljøer. Prøvene ble hentet fra ti geografiske områder i åtte fylker. I hvert område ble det tatt prøver fra tre ulike typer lokaliteter: øde naturområder med lite menneskelig aktivitet, områder i randsonen av konvensjonelt landbruk og områder i randsonen av økologisk landbruk. I prøvene ble det lett etter både antibiotikaresistente bakterier (E. coli) og resistensgener uavhengig av bakterieart.

Mer antibiotikaresistente bakterier i prøver fra økologisk enn fra konvensjonelt landbruk

På steder med lite menneskelig aktivitet ble det ikke funnet noen antibiotikaresistente bakterier. Forekomsten av resistensgener i prøver fra landbruksområder var også betydelig høyere enn i områder med lite menneskelige aktivitet.

–Dette tyder på at nærhet til menneskelig aktivitet gir større risiko for antibiotikaresistens i miljøet, noe vi også har sett i tidligere undersøkelser på rødrev, sier Nesse.

–Det ble noe overraskende observert mer antibiotikaresistens rundt økologisk landbruk enn konvensjonelt landbruk. Studien gir ikke svar på hvorfor det er slik, men det finnes flere mulige forklaringer. Vi mener derfor at dette er viktig å følge opp i senere studier, fortsetter Nesse.

Med ett unntak ble alle antibiotikaresistente bakterier funnet i prøver fra økologisk landbruk. Miljøer der det ble brukt husdyrgjødsel hadde høyere forekomst av resistensgener enn annen drift. Økologisk landbruk hadde også generelt flere prøver hvor det ble påvist tarmbakterier (dvs. E. coli).

Prøver tatt om høsten hadde både mer resistensgener, flere E. coli-bakterier totalt sett og flere antibiotikaresistente bakterier enn prøver tatt om våren. Dette kan skyldes en oppformering av bakterier i denne perioden og/eller at bakterier ble tilført og spredd på ulike måter i løpet av sommeren.

Ingen sammenheng mellom sprøytemidler og antibiotikaresistens

Forskerne så også etter mulige resistensdrivere som antibiotika, sprøytemidler (pesticider) og tungmetaller i jord.

–Såkalte drivere er faktorer som kan stimulere til utvikling og spredning av resistens, forteller Eiken. Bruk av antibiotika er en kjent driver, men også tungmetaller og pesticider er foreslått som drivere.

Forskerne undersøkte forekomsten av alle de tre driverne i jordprøver, og sammenholdt resultatet med forekomst av resistens på samme sted. Ingen av jordprøvene inneholdt rester av antibiotika. Dette var heller ikke forventet ut fra den lave bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon.

Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom pesticider og antibiotikaresistens. Konsentrasjonene av tungmetaller i jorden på de ulike stedene var for like til å kunne forklare noen resistensforskjeller i dette materialet.

Resistensnivå omtrent som i tidligere undersøkelser

Det ble funnet antibiotikaresistens hos 7,2 prosent av bakteriene. Dette er omtrent på samme nivå som i tidligere undersøkelser av rødrev og hjortedyr i norsk fauna.

Bakteriene var resistente mot samme typer antibiotika som tidligere funnet i norske studier og overvåkingsprogrammet NORM-VET (ampicillin, kloramfenikol, sulfamethoxazole, tetrasyklin og streptomycin). Resistens mot disse antibakterielle midlene er tidligere rapportert hos E. coli både fra villfauna som rødrev og hjortedyr, fra produksjonsdyr som storfe, gris og fjørfe, og på bladgrønnsaker i Norge. Det ble ikke funnet E. coli-bakterier som var resistente mot antibiotika som regnes som kritisk viktige for behandling av mennesker.

–Disse funnene understreker nettopp hvor viktig det er å se antibiotikaresistens i et helhetlig perspektiv hvor også miljø er med, forklarer Nesse.

–Nytt i denne studien er at vi også har undersøkt prøvene med en nyutviklet DNA-chip som kan påvise 34 ulike antibiotikaresistente gener, forteller Eiken.

Nesse og Eiken er samstemte om at studien er et godt utgangspunkt for videre overvåkning av resistensforekomsten i norsk natur og landbruk, og mener at fremtidige studier bør utvides til også å se på smitteveier til og fra miljøet til mennesker og dyr.

→  Les hele rapporten her: Antimikrobiell resistens i terrestrisk miljø

 

Live L. Nesse

Seniorforsker
Mobilnr: +47 92441267
E-post: live.nesse@vetinst.no

Del artikkel