Moderne verktøy for studie av vertsagent i interaksjoner av nye fiskesykdommer (SIP)

Sentralt i dette strategiske instituttprogrammet står aktivitet basert på å benytte banebrytende teknologi innen sekvensering av nukleinsyrer i stor skala, og bearbeiding av resultatene med sikte på å identifisere ukjente infeksiøse agens som årsak til sjukdom med uavklart årsakssammenheng, såkalt pyrosekvenseringsteknikk.

Denne tilnærmingen er benyttet på materiale fra laks med sjukdommen ”hjerte- og skjelettmuskelbetennelse” i samarbeid med Columbia University i USA. Sekvensene for et nytt reovirus ble funnet, og det kalles foreløpig piscine reovirus - PRV.

Flere av WP’ene er involvert i resultatoppfølgingen, og det er utviklet PCR-metodikk for påvisning av virus i fisk, in situ hybridisering for påvisning i vev, og virus-antigener er produsert med rekombinant-teknikk, bla for framstilling av spesifikke antistoffer mot viruset, som også kan benyttes i diagnostisk sammenheng. Samme pyrosekvenseringsmetodikk er også forsøkt på materiale fra laks med en annen hjertesjukdom, kardiomyopati, og resultatene er under bearbeiding.

Tilsvarende sekvenseringsteknikker er også tatt i bruk for å beskrive genuttrykk til lakse-T-celler i kultur, og ulike aktivert gener fra B-celler kan identifiseres med PCR-metodikk. Ei rekke assays for å påvise immunoglobulinklassene T, M og D i laks er utviklet, sammen med metoder for identifisering av cellemarkører på immunceller, herunder en immunhistokjemi (IHC)-metode for identifisering av T-celler basert på antistoffer mot mot CD3-overflateantigen. Forsøk med dyrking av T-celler fra laks i kultur pågår. Responsmarkører hos torsk er også studert i samarbeid med ”moderen tools”-programmet.

Etablering av primærcellekultur fra gjelleepitel hos laks, IHC, histokjemisk metodikk og in situ-hybridisering er benyttet i studier av ILA-patogenese, bla av virusreseptorer på vertsceller. Infeksjon med mikrosporider er også studert.

Statistisk modellering av smittespredning i fiskepopulasjoner benytter pankreassjuke hos laks som modell. I studiene av humanpatogene bakterier i fiskekjøtt og betydningen av fiskehelse i denne sammenhengen, er det gjort innledende forsøk med Listeria monocytogenes i fiskekjøtt fra frisk fisk. Biofilmdannelse med L. monocytogenes studeres også.

Samarbeidspartnere

  • Norges veterinærhøgskole
  • Karadeniz Tekniske Universitet, Tyrkia
  • Glasgow Universitet, Veterinærfakultetet

Forskninginformasjon

Start
2008-01-01
Slutt
2012-12-31
Prosjektnummer
NFR 186907/130
Status
Ferdig
Finansiering
NFR Prosjekter
Forskningsområder
Bioinformatikk, Epidemiologi, Fiskehelse, Immunologi, Bakteriologi, Molekylærbiologi, Patologi, Virologi