2

Insektsmel i fiskefôret kan redusere mengden oppdrettsslam og gi laks som vokser raskere.Ved Nordfjord forsøksstasjon tester de ut lokalprodusert laksefôr som gir bedre tarmhelse, tilvekst og redusert utslipp av avføring i miljøet. 

Lokalprodusert insektsmel og fermentert raps kan bli viktig fôrkilder for norsk oppdrettslaks i fremtiden, men vi befinner oss fremdeles på forsøksstadiet. I dag importeres store mengder soya som blandes inn i fiskefôret. Soyaen som havner i norsk fiskefôr er riktignok sertifisert og klassifisert som bærekraftig produsert, men den er ikke kortreist. Planter som erter og bønner i fôret til rovfisk som laks har dessuten vist seg å gi tarmproblemer som i de verste tilfeller ender med tarmkreft hos laksen. Laksen sliter med å fordøye planter, noe som kanskje ikke er overraskende ettersom den er en rovfisk. Resultatet er at det blir mye ekstra avføring og avfall fra fiskemerdene. Når vi vet at det årlig slippes ut 500 000 000 tonn avfall fra norske merder hvert år, kan selv en reduksjon på noen få prosenter bety svært mye for miljøet.

Ole-Bendik Dale som har lang fartstid som fiskehelseforsker på Veterinærinstituttet vil fortelle om kliniske erfaringer og forskning på ulike fiskefôr og potensialet for helse- og miljøgevinster.

Soppmiddelresistens – en trussel for matsikkerhet og helse.  Det er godt kjent at antimikrobiell resistens er en global helsetrussel. Resistens mot medikamenter som brukes mot soppinfeksjoner er en viktig del av dette bildet. Utstrakt og til dels ukritisk bruk av midler for å bekjempe muggsopp på matproduserende planter og rekreasjonsområder samt til behandling mot soppinfeksjoner hos menneske har bidratt til at sykdomsfremkallende sopp har blitt resistente mot mange av de midlene vi har i dag.  Dette er en trussel, både for matproduksjon og folkehelsa. Det haster å innføre tiltak for å sikre fortsatt effektiv behandling av soppinfeksjoner og -sykdommer. Ida Skaar som er soppforsker ved Veterinærinstituttet vil tegne et bilde av situasjonen vi står i og skissere hva vi kan gjøre.

Antibiotikaresistens er sannsynligvis den største helsetrusselen vi står overfor i dag. Hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen, vil millioner av mennesker dø av resistente bakterier de kommende årene.  Vi vet at jo mer antibiotika vi bruker, jo flere resistente bakterier får vi. Men hvordan dannes og spres egentlig antibiotikaresistens? Spiller miljøet en rolle i dette? Hva med maten? Er bakteriene virkelig smartere enn oss? Live L. Nesse som forsker på bakterier ved Veterinærinstituttet tar oss med inn i bakterienes spennende verden og deres kamp for å motstå vår antibiotikabruk.

Program:

13:00 Velkommen og introduksjon av temaet – ved forskningsleder Ida Skaar fra Veterinærinstituttet

13:10: Fra soya til insektsmel i fiskefôret – hvilke helse- og miljøgevinster kan vi få? Ole Bendik Dale fra Veterinærinstituttet presenterer forsøk og forskning på kortreiste fôrressurser som insektsmel og fermentert raps til oppdrettslaks ved Nordfjord forsøksstasjon. 

13:50 pause med kaffe/te/noe å bite i

14.00: Soppmiddelresistens – en trussel for matsikkerhet og helse? Ved muggsoppforsker Ida Skaar ved Veterinærinstituttet

14:45: pause

15:00: Antibiotikaresistens – hvilken rolle spiller mat og miljø?

ved bakterieforsker Live L. Nesse ved Veterinærinstituttet

15:45: avrunding

Sted: Litteraturhuset, Wergelandssalen

Gratis, men merk! påmelding er nødvendig pga av matbestilling.

PS! Kom gjerne selv om du ikke er påmeldt (men da kan det være at du ikke får mat og drikke) , og og det er også mulig å stikke innom kun på et av foredragene. 

Velkommen!

Arr: Veterinærinstituttet