Flaggermusrabies - spørsmål og svar
Her finner du svar på vanlige spørsmål om viruset, hvordan smitten spres og hvordan flaggermusrabies skiller seg fra klassisk rabies.
Flaggermusrabies er en virussykdom i flaggermusenes sentralnervesystem.
Flaggermusrabies ble påvist for første gang i Europa i 1954. Det finnes minst fem varianter av flaggermusrabiesviruset i Europa: European Bat Lyssavirus 1 og 2 (EBLV-1 og EBLV-2), Bokeloh Bat Lyssavirus (BBLV), Lleida Bat Lyssavirus (LLEBV) og West Caucasian Bat Virus (WCBV). Ulike flaggermusarter er reservoarer for disse virusene. EBLV-2 ble påvist for første, og foreløpig eneste gang i Norge i 2015, hos en vannflaggermus.
Virus skilles ut i spytt hos infiserte dyr. Smitte blir overført via spytt ved bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud.
Dersom du blir bitt av flaggermus, rengjør såret grundig med såpe og rikelig med vann og ta kontakt med lege snarest. Les mer om smitte til mennesker hos Folkehelseinstituttet.
Alle varmblodige dyr, inklusiv mennesker, kan trolig bli smittet av flaggermusrabiesvirus, men det er svært sjelden at andre dyr enn flaggermus blir smittet. Flaggermus blir selv sjelden syke av flaggermusrabiesvirus.
I løpet av de siste 25 årene er det rapportert om fire humane dødsfall som følge av EBLV-infeksjon, og to av disse skyldtes EBLV-2. Fem sauer i Danmark, en steinmår (Martes foina) i Tyskland og to katter i Europa er rapportert smittet med EBLV-1. Klassisk rabies er aldri påvist hos flaggermus i Europa.
Les mer om flaggermusrabies hos menneske hos Folkehelseinstituttet.
Flaggermusrabies kan ikke overføres gjennom uskadet hud. Det er svært sjelden at man blir bitt av en flaggermus. Dette kan skje hvis man plukker opp og holder dyret fast. Dersom du blir bitt av flaggermus, rengjør såret grundig med såpe og rikelig med vann og ta kontakt med lege snarest. Les mer om smitte til mennesker hos Folkehelseinstituttet.
Flaggermus er sky dyr som svært sjelden vil angripe oss. De kan fly nær et menneske eller et dyr når de jakter insekter som er tiltrukket av oss. Unger som flyr, kan i sjeldne tilfeller kollidere med et menneske. Hvis man holder fast i en flaggermus derimot, kan den bite for å komme seg løs.
Ja.
Symptombildet og sykdomsutviklingen i en smittet flaggermus er ikke helt kjent. Enkelte smittede flaggermus kan være helt symptomfrie. Rapporterte symptomer er blant annet nevrologiske symptomer i form av lammelser, kramper, følsomhet for høyfrekvente lyder og problemer med å fly.
Flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, selv om de har tilhold i huset ditt. Flaggermus er sky og unngår mennesker. De hverken gnager eller graver, og skader dermed normalt ikke hus eller møbler. I visse situasjoner, dersom det er dårlig ventilasjon, vannlekkasje, eller det er snakk om flere hundre flaggermus, kan det oppstå lukt- eller støyproblemer. Du kan finne mer informasjon om flaggermus i hus hos Miljødirektoratet og hos flaggermusgruppen hos Norsk Zoologisk forening.
Nei, å bo i samme rom eller bygning som flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, selv om dyrene i svært sjeldne tilfeller kan være bærere av flaggermusrabiesvirus. Les mer i denne saken fra Folkehelseinstituttet.
Ettersom flaggermus lever ofte i små kolonier (grupper), kan man noen ganger på loft og lignende steder dyrene holder til finne små hauger av avføring. Avføringen er porøs og smuldrer opp når man vrir dem mellom fingrene (museavføring er fast). Men det er ikke vanlig å se dyrene direkte. De er sky og har en tendens til å gjemme seg som best de kan; langs pipa, på innsiden av bjelker, mellom de indre og ytre vegger eller i andre hulrom som de finner. I de aller fleste tilfeller har flaggermus kun sommertilhold i hus.
Har en flaggermus kommet inn i et rom – ikke jag den. Den skader hverken deg eller interiøret. Slå av lysene og åpne vinduene, så flyr flaggermusen ganske snart ut selv. Dersom den sitter stille, ta på hansker og klem forsiktig et håndkle rundt flaggermusa. Slik vil den ikke kunne åpne vingene sine og vil ikke kunne bite deg. Flaggermusa blir ofte rolig av en slik håndtering. Løft flaggermusen ut og sett den så høyt du kommer i skyggen på en vegg eller en trestamme.
Ta kontakt med Norsk Zoologisk Forening, de kan kontaktes på e-post eller telefon.
Siden flaggermus bare spiser insekter, vil avføringen stort sett bestå av deler av insekter. Det gjør avføringen porøs. Avføringen kollapser lett til støv hvis man dytter på den. Siden den består for det meste av insektskall og er litt rufsete og ujevn, kan den noen ganger hake seg fast i en mur eller en ubehandlet planke. Gnageravføring er hard og ofte jevn i fasongen.
Flaggermusrabies (EBLV) er ikke påvist i avføring, så det er ingen grunn til å være engstelig for det. Det kan eventuelt være forskjellige bakterier det er nødvendig å beskytte seg mot, så her gjelder normale hygienetiltak.
Det er ikke mulig å fastslå eksakt, men lyssavirus er generelt svært følsomme for sollys (UV-stråling), inntørking og høy temperatur. Viruset er ikke smitteførende lenge utenfor verten sin. Derimot kan det være det i flere dager i et dødt dyr, men dette avhenger også av utetemperaturen. Rabiesvirus fra miljø vil være smitteførende lengst ved kalde temperaturer.
Ta bilde av den, ikke rør flaggermusen, men ring flaggermustelefonen for nærmere instruksjoner.
Rabies er en liste 1- sykdom. Mistanke om rabies skal meldes til Mattilsynet. Ta gjerne bilde eller film av flaggermusen, men ikke rør den.
Nei.
Ja, men det forutsetter at flaggermusen har rabies, at viruset kommer inn i hundens/kattens munn og at viruset trenger igjennom sår i slimhinnen. Sannsynligheten for at dette vil skje er imidlertid liten.
Nei.
Nei, det er ingen kjente dødsfall hos andre dyr forårsaket av flaggermusrabies i Norge.
Flaggermusrabies og klassisk rabies er forårsaket av ulike, men beslektede virus.
Flaggermus smittes med forskjellige varianter av rabiesvirus i ulike deler av verden. I Europa er flaggermus smittereservoar for European Bat Lyssavirus (EBLV) og det er svært sjelden at andre dyrearter og mennesker blir smittet.
Klassisk rabies forekommer oftest hos ulike rovdyr. I Europa er rødrev viktigste reservoaret for rabiesvirus. Klassisk rabies forekommer også hos andre dyrearter som hunder, katter, kyr og hester i smittete områder i Europa. På Svalbard er klassisk rabies påvist hos fjellrev og Svalbardrein. I Sør- og Nord-Amerika påvises klassisk rabies hos flaggermus, i motsetning til flaggermus i Europa.
I Europa har EBLV blitt funnet hos en rekke flaggermusarter. Flertallet av dyrene som er funnet med EBLV-1 er sørflaggermus (Eptesicus serotinus), mens EBLV-2 stort sett er funnet hos vannflaggermus (Myotis daubentonii) og damflaggermus (Myotis dascyneme). Det er ukjent om alle flaggermusarter kan bli smittet med EBLV. Forekomsten av rabiesvirus hos flaggermus i Norge er ikke systematisk kartlagt.
Ulike virus synes å foretrekke ulike vertsdyr og tilpasser seg til dem.
Det er viktig å skille mellom klassisk rabies og flaggermusrabies (EBLV). Fastlands-Norge er fri for klassisk rabies, mens det på Svalbard har blitt påvist klassisk rabies hos fjellrev og reinsdyr. Vi kan ikke utelukke at flaggermusrabies har forekommet i Norge i lengre tid uten at dette er blitt oppdaget siden det ikke er utført større systematiske undersøkelser av smittestatus hos flaggermus i landet vårt.
