Mædi

Mædi er en kronisk virusinfeksjon hos sau som forårsaker langsomt fremskridende lungebetennelse.

Mædi er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om mædi skal umiddelbart rapporteres til Mattilsyynet.

Smittestoff og smitteveier

Mædi-visna hos sau forårsakes av et lentivirus, mædi visna virus (MVV), i familien Retroviridae.

Viruset er nært beslektet med et virus som forårsaker leddbetennelse og hjernebetennelse hos geit (CAEV). Både sau og geit kan infiseres av begge virus, men det er en grad av vertspreferanse. Mædi-visna virus kan ikke overføres til mennesker.

Mædi regnes for en lite smittsom sykdom. Infiserte dyr som ikke viser kliniske symptomer kan også overføre virus.  De viktigste smitteveiene er via råmelk/melk, spytt, lungesekret og nesekontakt. Smitte via luftveiene krever nær kontakt i en lengre periode. Smitteoverføring til lam i livmoren er påvist, men har svært liten betydning. MVV er påvist i sæd ved infeksjoner i kjønnsorganene, smitteoverføring med sæd er ikke påvist, men kan ikke utelukkes. Overføring med infiserte sprøyter, insekter eller utstyr kan forekomme, men regnes ikke for å ha særlig betydning.

Det er beskrevet at de fleste sauer smittes som lam, og lammene kan smittes fra en infisert mor både via råmelk og annen melk, og via luftveiene.

Den viktigste årsak til spredning av smitte mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Felles utmarksbeite medfører under vanlige norske forhold liten risiko for smitte mellom besetninger. Oppstalling av dyr i små innhegninger i forbindelse med sanking og fellestransport, vil kunne være risikofaktorer for overføring av smitte mellom besetninger.

Viruset har liten evne til å overleve utenfor vertsdyret, og smitte fra dyr til dyr krever som regel overføring av infiserte hvite blodlegemer. Viruset tåler frysing, men inaktiveres relativt raskt når temperaturen overstiger 50 ºC eller utsettes for fettløsende stoffer (detergenter).

Sykdomstegn og diagnostikk

Sauer som blir smittet med MVV vil forbli infisert resten av livet. Inkubasjonstiden er lang. Hos de fleste dyr forløper infeksjonen uten at det oppstår klare tegn på sjukdom (subklinisk). Andelen av subklinisk infiserte dyr i ulike flokker varierer sterkt.

Sykdomstegn i form av pusteproblemer, som utvikler seg over uker og måneder, er uvanlig før sauene når 3 års alder og er mest vanlig hos 4-10 år gamle sauer. Omfanget av pustebesværet øker med tiden. Tørrhoste kan forekomme. Kroppstemperaturen er normal dersom ikke dyrene får andre infeksjoner. Dyrene kan dø i løpet av 3-10 måneder etter at de første sjukdomstegn er observert.

Jurbetennelse og leddbetennelse kan forekomme.

Symptomer ved kroniske lungebetennelser forårsaket av andre agens enn MVV, som pseudotuberkulose og lungeadenomatose (ikke påvist i Norge), kan forveksles med mædi-symptomer.

Diagnostikk
Typiske sykdomstegn sammen med lungeforandringer påvist ved obduksjon gir mistanke om mædi, og diagnosen bekreftes med serologi eller PCR og sekvensering av PCR produktene for virus-spesifikke sekvenser.

Hos infiserte sauer uten sykdomstegn baseres diagnosen på påvising av antistoffer mot MVV. Fra 2 til 8 uker etter at dyret har blitt smittet med MVV kan antistoffer mot viruset påvises i blodet. Noen dyr kan imidlertid ha forsinket antistoffproduksjon, opptil flere måneder. Dyrene forblir antistoff positive resten av livet.

MVV og CAEV kan ikke skilles serologisk.

Forekomst

Mædi forekommer over hele verden unntatt Australia, New Zealand og Island. Island fikk sykdommen etter en import i 1922, men greide å utrydde den i 1965 etter å ha slaktet ned mer enn 600 000 sauer.

Mædi kom til Norge i årene 1962-70 med import av Texelsau fra Danmark, og kliniske symptomer ble påvist for første gang rundt 1970. Fram til 1995 var sjukdommen diagnostisert i ca 150 besetninger fordelt på de fleste fylkene i landet. I perioden 1995-2002 var positive mædibesetninger kun påvist i Rogaland og Hordaland, men i 2002 ble mædi påvist i Trøndelag. Denne påvisningen førte til at mer enn 50 besetninger på flere steder i landet fikk diagnosen mædi i 2003. Prevalensen de neste årene ble estimert til 0,2 % positive flokker. Siden 2005 har det ikke blitt påvist mædi i Norge.

Overvåkning

Det har vært overvåkingsprogram for mædi hos sau siden 2003. Hvert år undersøkes et stort antall blodprøver for antistoffer mot MVV. Mædi har ikke blitt påvist i Norge siden 2005.

Gå til overvåkningsprogrammet

Tiltak

Mædi er en B-sykdom. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sjukdommen.

Aktuelle vann- og landyr

Aktuelle fagområder