Flere varianter av ekvint herpesvirus (EHV) gir sykdom hos hest, andre forløper vanligvis uten kliniske symptomer. EHV-1, 3 og 4 er listet som C-sykdom, som skal meldes til Mattilsynet.

• EHV-1 – abort, nevrologisk form (ustøhet, lammelser) og/eller luftveisinfeksjon. Den nevrologiske formen (myeloencephalitt)var tidligere svært sjelden, men har blitt vanligere i Europa og Nord-Amerika gjennom de siste 10 år.
• EHV-3 – venerisk sykdom, sår i genitalia (også kalt godartet beskjelersyke)
• EHV-4 – luftveissykdom, i sjeldnere tilfeller abort
• EHV-2 og EHV-5 gir mild luftveisinfeksjon som nesekatarr (rhinitt) eller ingen klinisk sykdom
• EHV-8 og EHV-9 kan gi luftveissykdom og abort, men utbredelsen i Norge er ikke kjent
• Noen varianter kan gi sykdom hos esel (EHV 6-9) og sebra (EHV-9)

Smittestoff og smitteveier

Herpesvirus er et dobbelttrådet DNA-virus. Herpesvirus er utbredt i hestepopulasjonen både i Norge og i verden for øvrig. Infeksjonen er persistent, det vil si at hesten ikke kvitter seg helt med virus etter gjennomgått sykdom. Virus kan i stedet gå over i en hviletilstand inne i kroppens celler i årevis. En stressbelastning kan så vekke opp den latente, «sovende» infeksjonen.  Virus har begrenset evne til å overleve i miljøet.

Viktigste smittevei er dråpesmitte fra hester med luftveisinfeksjon (hosting og nysing). Virus smitter ellers ved direkte kontakt (mulekontakt, parring for EHV-3) og i mindre grad indirekte via klær og utstyr. Aborterte fostre, fostervann og fosterhinner inneholder store mengder virus, og hoppa kan skille ut virus i skjedesekret en stund etter aborten.

Virus tas opp i hvite blodlegemer (lymfocytter) og spres rundt i kroppen. Virus kan stoppes i lymfeknutene, eller tas opp i endotelet i blodkarene i luftveiene, livmoren eller sentralnervesystemet. Ved abort og nevrologisk form synes det å være betennelsen i blodkarene med trombedannelser (blodpropper) som er ansvarlig for utfallet.

Herpesvirusinfeksjon påvirker immunforsvaret negativt, noe som kan bety nedsatt motstandskraft mot andre infeksjoner.

Kliniske symptomer

• Luftveissykdom (EHV-1 og EHV-4). Akutt luftveisinfeksjon (rhinopneumoni) med feber, neseflod som endres fra tyntflytende til pussblandet, renning fra øyne, nedsatt matlyst, slapphet, hoste. Det kan være ødem (hevelser) i beina. Symptomene varierer og kan være helt milde, mer sjelden utvikles alvorlig lungebetennelse. Inkubasjonstiden er 3-7 dager. Symptomene varer 1-14 dager. Unge hester, føll fra 2 mnd. alder og åringer, er mest utsatt.
   
• Abort (EHV-1 og sjeldnere EHV-4). Hopper som aborterer kan synes helt friske inntil de plutselig aborterer. I forhistorien er det ofte en luftveislidelse. Abort kan opptre som «abort-storm», det vil si at mange hopper aborterer i løpet av kort tid. Abort skjer vanligvis i løpet av de 4 siste drektighetsmånedene. Det kan også fødes levende, men svake, infiserte føll.
   
• Nevrologisk sykdom (EHV-1) inntrer typisk fra 4 til 8 dager (variasjon 1-10) etter en febertopp. Symptomene er raskt innsettende og omfatter vingling, ustøhet i bakparten, slapp hale, vanskeligheter med å urinere, lammelser i bakparten (sjeldnere i alle 4 lemmer). Hester som blir liggende vil ofte måtte avlives.
   
• Godartet beskjelersyke (EHV-3) er en akutt, men vanligvis mild kjønnssykdom som kjennetegnes av blemmer og sårdannelser på penis og forhud, skjede og kjønnslepper. Også perineum (hudområdet nedenfor skjedeåpningen), spenene og munnen kan av og til ha lesjoner. Inkubasjonstiden kan være nede i 2 dager. I ukompliserte tilfeller avheles sårene i løpet av 14 dager. Sykdommen er ubehagelig, men ikke farlig.

Behandling, forebygging og kontroll

Veterinær bør tilkalles om det kan være mistanke om EHV. Siden dette er en virusinfeksjon finnes ingen spesifikk behandling. Behandling innebærer godt stell, ro og støtteterapi avhengig av symptombildet. Hester med lammelser kan trenge hjelp for å få ut urin. Hester som blir liggende, kan måtte avlives av dyrevernhensyn.

Det finnes vaksine mot EHV-1 og -4. Legemiddelverket har fra 27.02.19 bestemt at veterinærer kan få utlevert vaksine fra norske apotek uten å søke om registreringsfritak. Vaksineprodusenten angir luftveislidelse og abort som indikasjoner, ikke nevrologisk sykdom. Beskyttelsen er relativt kortvarig og ikke fullstendig. Vaksinasjon av drektige hopper bør likevel vurderes i situasjoner med økt risiko. Naturlig infeksjon gir kortvarig immunitet og forhindrer ikke seinere herpes-sykdom.

Sykdommen er smittsom, men ikke av de aller mest smittsomme. Sveriges Veterinærmedisinske Anstalt (SVA) angir at 50 m er en trygg sikkerhetsavstand til en smittet stall. Vanlig god håndhygiene er som alltid viktig. Har man besøkt en smittet stall, bør man i tillegg vaske klær og sko før man drar til en neste stall.

Gode smitteforebyggende rutiner i stallen samt god håndhygiene hos dem som jobber der, er viktig. I staller med drektige hopper bør hoppene holdes i stabile grupper, skjermet for kontakt med hester som reiser mye eller som nylig har ankommet. Det angis at unghester kan utgjøre en smitterisiko, og ikke bør gå sammen med avlshoppene. Drektige hopper bør stelles godt og alltid skjermes for stress, idet stress kan vekke opp en latent herpesinfeksjon. Etter en abort er det viktig å ta hånd om foster og fosterhinner og strø dynket med fostervann. Strø kan graves ned eller brennes, og føllingsboksen desinfiseres. Ved luftveisinfeksjoner er det viktig å skille syke hester fra friske. Har man vært ute og reist med hest som får luftveissymptomer, bør tilstanden til denne og hestene den har hatt kontakt med følges opp med sjekk av temperatur og tilstand forøvrig. Hygiene inkludert håndvask er viktig.

Etter infeksjon med herpesvirus bør hesten/stallen isoleres i 3 uker regnet fra siste gang det var kliniske symptomer.

Diagnostikk

Infeksjon med herpesvirus må verifiseres med laboratorieundersøkelser for sikker diagnose. Undersøkelse av svaber for EHV-1 og EHV-4 blir gjort med PCR ved Veterinærinstituttet. Serumprøver for herpes utføres for tiden ikke ved Veterinærinstituttet, men ved SVA i Sverige.

Ved mistanke om EHV-1 eller 4:

Svaber (E-swab) fra nese og svelg ved luftveissymptomer, helst 1-3 døgn etter de første sykdomstegn, eller prøve fra hjerne/ryggmarg (cerebrospinalvæske) for direkte viruspåvisning (PCR). Hvis virus ikke påvises, kan det være aktuelt med ny prøve, da virus ikke skilles ut til enhver tid gjennom sykdomsforløpet.  

Blodprøver (serum, prøveglass med rød kork) kan analyseres for antistoffer mot EHV-1/EHV-4.  Det bør da tas to prøver (parprøve), den første i akutt fase og en ny prøve 10-14 dager seinere for å undersøke om mengden antistoffer i blodet har økt (titerstigning). Det brukes komplementbindingstest og ELISA for å skille EHV-1 og 4.

Ved abort tas prøve av fosterhinner og vev fra foster (lever, lunge, thymus, milt).

Ved mistanke om kjønnssykdom (EHV-3) tas svaberprøve fra innholdet i blemmer.