Evaluering av kultiveringsarbeidet på laks i Mossa ved hjelp av molekylærgenetiske
metoder

På Lundamo settefiskanlegg er det en beholdning av 59 stamlaks fra Mossa. Disse stamlaksene er avkom etter villfanget laks i Mossa, såkalt F1-stamfisk og har blitt benyttet til rognproduksjon for utsettinger i 10 år. I dette prosjektet har vi med molekylærgenetiske metoder undersøkt tilslaget fra utsettinger og vurdert kvaliteten på F1-stamfisken.

Tre av stamfiskene hadde sannsynlig ikke rent villaksopphav, men delvis opphav i rømt oppdrettslaks. Stamfiskbeholdningen består av 10 helsøskengrupper med sterkt varierende antall individer (1 til 11), og effektiv populasjonsstørrelse (Ne-stam) ble beregnet til åtte. Denne stamfiskbeholdningen (F1) og dens opphavsfisk (F0) har siden 2010 levert totalt 53.500 smolt og 680.300 settefisk til Mossavassdraget.

Settefisken er siden 2015 satt ut på høsten med størrelser fra 50 mm til 100 mm, med et gjennomsnitt på mellom 70 og 80 mm. Ved ungfiskundersøkelser året etter vil da den kultiverte fisken være anslagsvis 80 til 130 mm, og noen vil kanskje gå ut som smolt våren etter utsetting. Andel kultivert fisk i bestanden av ungfisk i den aktuelle størrelsen fra 80 mm til 130 mm ble beregnet til 10,7%.

Det ble fanget 18 nye stamlakser fra elva i 2019 og 2020, hvorav én ble bestemt til utsatt smolt, fire hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og 13 ble godkjent brukt som stamfisk. Blant disse var det én som ble sporet som avkom etter stamfisk på Lundamo. I tillegg var en fisk klassifisert som «utsatt smolt», og ikke inkludert i gentestene, dvs. 2 av 18 stamfisk eller 11,1 % av stamfisken i 2019 og 2020 var kultivert fisk.