Pasteurellose har siden 1989 opptrådt sporadisk hos laks. Flere genotyper (DNA) og serotyper (ulike typer mikroorganismer av samme art) av bakterien eksisterer og dødeligheten varierer.

I 2017 ble det rapportert om ekstremt høy dødelighet i forbindelse med et utbrudd av pasteurellose i laks på øya Lewis i Skottland. Antall utbrudd med alvorlig sykdomsbilde har også økt i Norge det siste året.

- Diversiteten blant sykdomsfremkallende Pasteurella hos laks i Norge har ikke blitt studert grundig. Mens ‘enkle’ genetiske sammenligninger klarer å skille den kjente ‘rognkjeks varianten’ av Pasteurella fra bakteriestammer tidligere isolert fra laks, har vi identifisert noen få tilfeller det siste året hvor både laks og rognkjeks har blitt infisert med samme Pasteurella type. Veterinærinstituttet skal derfor i løpet av 2020 sekvensere og analysere hele arvestoffet (DNA) i en samling av stammer isolert fra 80-tallet og frem til dags dato. På den måten vil vi kunne belyse om en ny, mer hissige variant av bakterien har blitt introdusert til norsk lakseoppdrett. Vi skal også se om andre forhold har bidratt til økning av tilfeller med denne infeksjonen hos laks den siste tiden, forteller forskerne Hanne Nilsen og Duncan Colquhoun som skal lede prosjektet.

Sekvenseringsprosjektet finansieres i første omgang med interne midler fra Veterinærinstituttet. Det er også behov for eksternt finansiert kunnskap om hvorvidt forskjellige bakteriestammer representerer smittefare for og mellom andre oppdrettsfiskarter rensefisk, vaksineutvikling og tiltak knyttet til å hindre nye sykdommer og spredning av smitte (biosikkerhet). Resultatene fra prosjektet forventes å være tilgjengelige i andre halv-del av 2020.

For mer informasjon om prosjektet kontakt:
Hanne Nilsen, prosjektleder, hanne.nilsen@vetinst.no tlf: 90409078 
Duncan Colquhoun duncan.colquhoun@vetinst.no tlf: 91179686