Stortingshøring om pelsdyr

Denne saken er eldre enn to år

-Veterinærinstituttet mener at regelverket med de tiltak som er foreslått i meldingen ikke sikrer akseptabel dyrevelferd for pelsdyr i burdrift, sa seniorforsker Cecilie Mejdell i Stortinget i dag. Hun holdt Veterinærinstituttets innlegg under Næringskomiteens høring om pelsdyroppdrett.    

Nedenfor gjengis den muntlig redegjørelse fra Veterinærinstituttet framført av Cecilie Mejdell (veterinær, seniorforsker i dyrevelferd). Se også video nederst i saken.

Veterinærinstituttet mener at det er behov for grunnleggende endringer i driftsformen i pelsdyrholdet hvis man skal kunne ivareta dyras artstypiske og individuelle behov og sikre god dyrevelferd.

I alle husdyrnæringer finnes det utfordringer, men utviklingen i de andre produksjonene har gått i retning av løsdrift som bedre tilfredsstiller dyras behov for bevegelse og andre atferdsmessige behov, og mental så vel som fysisk helse. Det har riktignok skjedd forbedringer i pelsdyrholdet (som frostfritt drikkevann), men sammenligningsvis langsomt, og uten systemendringer. Både NOU-en og Stortingsmelding nr. 8 om Pelsdyrnæringen trekker fram viktige utfordringer i næringa, som i stor grad også var tatt opp i Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd fra 2002-2003. Veterinærinstituttet mener at tiltakene som nå forskrives ikke er tilstrekkelige.

Veterinærinstituttet støtter fullt ut forbudet mot gruppehold av mink, som utvilsomt vil redusere risikoen for alvorlige skader som mink kan påføre hverandre (jf. dansk forskning). Dette vil imidlertid ikke løse det grunnleggende problemet med et stimulifattig burmiljø for aktive rovdyr.

De øvrige foreslåtte tiltakene er derimot kun presiseringer av bestemmelser som allerede finnes i forskriften, og representerer lite nytt.

1)  Forebygging av feil beinstilling ligger allerede inne i §6, som sier at formålet med avl skal være robuste og friske dyr med god funksjon, og §17 som sier at overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelse og helse skal forebygges.

2)  Tiltaket om journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr for mer tillitsfulle dyr ligger alt inne i §8 som sier at dyreholder skal ha skriftlige rutiner for testing av avlsdyr for tillitsfullhet.

3)  Det foreslås utvidet dokumentasjonsplikt når det gjelder tilsyn med og stell av dyr, bruk av aktivitetsobjekter og tiltak for sosialisering av dyr. Alt dette skal dyreholder allerede i dag ha skriftlige rutiner for, i følge §8.

Andre foreslåtte tiltak er å innskjerpe praksis og eventuelt presisere forskriften når det gjelder

i)  bruk av nakketang, der rutinemessig bruk allerede er forbudt i iht. §32

ii)  restriktiv fôring av avlsdyr, som allerede er forbudt iht. §17

iii)  aktivitetsobjekter, som i detalj reguleres av §11 (som sier at oppholdsenheten til enhver tid skal være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelle innretninger som stimulerer til lek, gnaging, utforsking  og variert fysisk aktivitet, og at disse skal skiftes tilstrekkelig ofte for å sikre mulighet for variert aktivitet)

iv)  utforming av skjul, som er omtalt i § 27 for mink og i detalj i §31 for rev   

De to siste tiltakene som berører pelsdyras velferd, går ut på økt tilsyn fra Mattilsynet, og mer midler til forskning og utvikling.

Veterinærinstituttet er bekymret for at dyreholder ikke bruker nok tid i farmen til å oppfylle forskriftens krav, spesielt ikke i de store farmene med mange tusen dyr. Det er opplyst at Norges Pelsdyralslag beregner arbeidsforbruket til 2 timer per år for hver mink og 7 for revetisper. Tillitsfulle dyr oppnås ikke kun gjennom avl. Tillit bygges gjennom sosialisering av dyra overfor mennesker, ved å gi dem positive erfaringer. Det krever tid. Et tilsyn som er tilstrekkelig for å oppdage sjukdom, skader og andre avvik tidlig, er også tidkrevende.

Veterinærinstituttet mener således at regelverket med de tiltak som er foreslått i meldingen ikke sikrer akseptabel dyrevelferd for pelsdyr i burdrift.

Del artikkel