Den første påvisningen av skrantesjuke i Europa skjedde våren 2016 etter at Veterinærinstituttet obduserte en villreinsimle som ble funnet døende i Nordfjella-området i Sør-Norge. Ikke lenge etter dukket det også opp tilfeller på elg. Disse skulle vise seg å være en annen variant.
Forskere ved Veterinærinstituttet har skrevet en utførlig artikkel i Norsk Veterinærtidsskrift om hvordan overvåkning, diagnostikk og forskning gjennom flere år på prionsykdommer har har hatt stor betydning for å kunne påvise skrantesjuke hos villrein og andre hjortedyr.
I utgivelsen der også lederen har skrantesjuke som tema, kommer forfatterne inn på at vår forståelse av prionsykdommer generelt og CWD spesielt er avhengig av at alle biter av det kompliserte puslespillet undersøkes. Dette krever bred innsikt.
De innledende diagnostiske resultatene hos de første positive villreinene kunne ikke skille norske funn fra tilsvarende funn på hjortedyr i Nord-Amerika. Ved å utvikle nye musemodeller (bioassays) ble det mulig å karakterisere og gruppere prionene. Dette har gitt ny innsikt og vist at den norske varianten skiller seg fra den nordamerikanske varianten. Men det er mange ubesvarte spørsmål og forskerne slår fast at kunnskap om mangfold og variasjon av prionsykdommer mangler.
Les artikkelen "Skrantesjuke (CWD) - en alvorlig sykdom...")i PDF (gjengitt med tillatelse av Norsk Veterinærtidsskrift)
Les lederartikkelen (gjengitt med tillatelse)