-Dette er skummelt fordi en prionsykdom er en snikende sykdom. Det tar lang tid for sykdommen å utvikle seg, så tiden fra når dyret er smittet til det utvikler tegn på sykdommen er ikke timer eller dager, men mer måneder eller år. Dyret ser helt frisk ut, men den bærer smitten og kan smitte andre dyr fra samme art, forteller Sylvie L. Benestad som er fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet.

Prioner, prionsykdom og arbeidet på labben er tema i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Her svarer Sylvie L. Benestad og laboratorieleder Randi Terland bl.a. på spørsmål om prøvereisen for CWD.

Har undersøkt over 125 000 prøver

Hundre tjue og fem tusen! Det er antall CWD-prøver, eller skrantesjuke på hjortedyr, som er undersøkt ved Veterinærinstituttet fra 2016 til dags dato.

-Det er skumle greier fordi dyret lider en grusom død og det finnes ikke noen behandling eller en vaksine for denne sykdommen. Et smittet dyr blir aldri frisk igjen, sier Benestad.

Videre forteller hun at det er flere arter som har prionsykdommer. De er litt forskjellig fra hverandre og har forskjellig navn. Den heter skrapesjuke hos sau, kugalskap hos storfe og skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr.

Streng adgangskontroll på laben

På den såkalte TSE-laben på Veterinærinstituttet analyseres det bare prøver for prionsykdommer. Det er streng adgangskontroll på laben og det er ikke hvem som helst som kan komme inn.

-Det er strenge regler med bekledning og det brukes egen frakk, spesielle sko og to par hansker. Vi bruker to par hansker fordi når vi jobber med prøvene kan det fort bli litt grisete på hanskene. Vi skifter da det ytterste paret, på den måten er vi alltid beskyttet. Det er på laben viktig å unngå smitte, både for personalet, men også for omgivelsene, så vi kan ikke ta ut ting fra laben uten at det er dekontaminert, sier Randi Terland, laboratorieleder på seksjonen.

Leter etter prioner i hjernestammen

Det kommer inn forskjellige prøver til laben fra småfe, storfe og hjortedyr i forbindelse med et stort overvåkingsprogram som er ledet av Mattilsynet.  

-Alle prøvene analyseres hos Veterinærinstituttet. I prøvene for prionsykdommer, som skrantesjuke hos hjortedyr, ser vi etter en liten del av hjernestammen hvor prionene kan påvises i tidlig fase av sykdommen.. I tillegg må vi også ha lymfeknuter fordi man kan påvise prioner der hos noe hjortedyr før man gjøre i hjernen. For å være sikker på at vi oppdager sykdommen tidlig så må vi ha disse to prøvene, understreker Benestad.

Referanselaboratorium for prionsykdommer og CWD

Benestad leder det nasjonale referanselaboratoriet for prionsykdommer hos dyr, og verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) referanselaboratorium for CWD. Men hva slags arbeid innebærer det for henne og Veterinærinstituttet?

-Som et nasjonalt referanselaboratorium mottar vi alle prøver som skal analyseres for prionsykdommer hos dyr i regi av det overvåkingsprogrammet som Mattilsynet leder, og vi er de eneste som kan stille diagnosen for sykdommen. Som et referanselaboratorium for OIE er vi ett av tre slike laboratorier i hele verden og det eneste i Europa. Vår rolle er bl.a. å utvikle diagnostikk, gi assistanse til andre land og samarbeide aktivt innen forskning på sykdommen, sier Benestad.

Hør hele episoden her. 

Her finner du alle episoder i VETpodden.