Seminaret som Veterinærinstituttet arrangerte var et avsluttende seminar som oppsummerte fem års strategisk tverrfaglig satsning ved instituttet på muggsopp og muggtoksinforskning, kalt FUNtox. Målet har vært å opparbeide kunnskap og kompetanse som tidligere prosjekter ikke har gitt og sikre trygg mat og trygt fôr og dermed god dyrehelse og humanhelse. Hege Divon som har ledet prosjektet, forklarte dette med et bilde av et glass med stener.
-FUNtox har gitt oss mulighet til å forske på «hullene» mellom stenene og dekke kunnskapshull og problemstillinger som oppstår i kjølvannet av andre prosjekter, men som det ikke har vært midler til å forske innenfor rammene av disse prosjektene, forklarte hun.
I fôr- og matsammenheng er det særlig lagersopper som Aspergillus og Penicillium som det er viktig å holde kontroll med, samt Fusarium som infiserer korn på åkeren. Hva muggsoppene og giftstoffene de produserer gjør med oss er viktig for å danne grunnlag for god risikovurdering, innledet Divon med.
Seminaret fokuserte på hvordan muggsoppgiftene kan påvirke mage-tarm-systemet, hjernen, men også hvordan resistens mot muggsoppmidler er et stort og økende problem globalt som truer helsen til folk og dyr.
Se opptak fra seminaret.
Mus ble skye og asosiale ved eksponering av lave DON-verdier
Seminaret var delt i bolker der første bolk tok for seg hvordan muggsoppgiften DON truer helsen til mennesker og dyr. DON dannes av Fusarium og finnes i de fleste prøver av korn og kornprodukter og er kjent for å gi immunforstyrrelser og betennelser, gi redusert vekst og gi «lekk» tarm.
Forskerne Gunnar Sundstøl Eriksen, Helene Wisløff og Christiane K. Fæste presenterte alle ulike funn fra forsøk med lave doser DON over tid på dyr som f.eks. gris og mus. Eriksen viste hvordan EFSAs nye måte å beregne DON på, der flere DON-varianter tas med, gjør at norske barn ved et gjennomsnittlig kosthold kan få i seg mengder av DON som langt overstiger grenseverdiene som er satt for DON, såkalt TDI (Tolerable Daily Intake).
Fæste viste hvordan mus fikk flere atferdsendringer etter å ha vært utsatt for verdier av DON som ikke er så mye over de norske barn kan få i seg gjennom maten. Forsøkene viste blant annet at musene ble mer sky og engstelige. Selv om museforsøkene ikke direkte overførbare til mennesker så er dette noe å tenke over videre, presiserte hun.
Muggsoppgifts virkninger på cellene
I neste bolk av seminaret fokuserte forskerne på enkelte soppgifter på nært hold. Anita Solhaug viste blant annet hvordan mykotoksinet AOD som Fusarium kan produsere, påvirker cellene. Dette mykotoksinet er det høye verdier av i bygg og hvete. Hun har forsket på cellulære mekanismer og vist at AOD igangsetter hulldannelse i cellene og virker slik at cellene dør ved visse konsentrasjoner og reduserer funksjon i lysosomene som er del av cellenes renovasjonssystem.
Enniatiner – muggsopptoksin som kan endre virkning av enkelte legemidler
Lada Ivanova presenterte deretter forskning på enniatiner som dannes av Fusarium. Risikovurderinger tilsier at enniatiner ikke utgjør risiko for folke- og dyrehelsen, men hennes forskning peker på at vi ikke bør avskrive enniatiner som ufarlig. Blant annet viser studier at kronisk eksponering for enniatiner påvirker det viktigste enzymet i leveren, at enniatiner kan gi vekst av kreftceller ved lave konsentrasjoner samt har et gentoksisk potensiale. I tillegg kan enniatiner føre til forhøyede legemiddelkonsentrasjoner i blod og kan endre virkning av legemidler. Dette kan være kritisk hos sårbare grupper som barn, eldre og personer med nedsatt immunsystem.
Soppinfeksjoner dreper like mange som malaria og tuberkulose
Siste del av seminaret tok for seg andre muggsopper som utgjør fare. I foredraget «Snørrete bikkjer og strøkne golfballer» presenterte Ida Skaar hvordan soppmiddelresistens har blitt et omfattende og alvorlig problem verden over. Noen arter av muggsoppen Aspergillus kan gi kronisk bihulebetennelser – som er vanlig hos hund, hest og menneske. For å bekjempe dette brukes soppmidler som er azolbaserte. Azolbaserte preparater brukes samtidig også i enorme mengder for å sprøyte åkre, dyppe matvarer i, impregnere treverk og – sprøyte golfbaner med for å hindre mugg i gresset. Problemet er at disse legemidlene og sprøytemidlene har likhet i molekylstruktur og at dette kan føre kryssresistens.
Resultat er at azoleresistens de siste årene har spredd seg i rekordfart til flere kontinenter og at soppinfeksjoner nå dreper minst like mye som tuberkulose og malaria, fortalte Skaar. Dette er et stort og alvorlig problem som forskere fra ulike institusjoner og fagområder nå tar tak i tenke-tank-prosjektet ResAzoleNet. Her er forskere fra ulike disipliner, sektorer og institusjoner samlet for diskusjoner og kunnskapsutveksling. Målet er å sammenfatte eksisterende kunnskap og forskning på antifungal resistens i et Én helse-perspektiv og spre kunnskap om azolresistens til myndigheter og relevante aktører.
- Vi trenger azoler i landbruket for å sikre nok og trygt korn til mat og fôr og til behandling av sykdom hos mennesker og dyr, sa Skaar. Hvordan kan hensynet til matsikkerhet, mattrygghet og helse forvaltes på en best mulig måte? Kanskje må golfbanene vike sa Skaar avslutningsvis.
Springbrett til videre forskning
Hege Divon avsluttet seminaret med å at presisere Veterinærinstituttet vil fortsette å jobbe videre med funnene og de nye spørsmålene som FUNtox-satsingen har reist. –Dette er på ingen måte avsluttede problemstillinger, vi anser dette som springbrett for videre forskning, avsluttet hun.