Fra årets jakt har Veterinærinstituttet testet lymfeknuter og hjerneprøver for skrantesjuke av ca. 480 dyr fra Hardangervidda, og i underkant av 80 dyr fra Nordfjella sone 2.

Skal opp i 99 prosent sikkerhet

Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet at det er omlag 64 prosent sannsynlighet for at Nordfjella Sone 2 er fri for skrantesjuke og rundt 67 prosent for at Hardangervidda er fri etter årets jakt. Mattilsynet har satt et krav om 99 prosent sikkerhet for å erklære områdene for smittefrie. Tallene bygger på en statistisk beregning av sannsynligheten for å oppdage CWD-tilfeller under forutsetning at flokkene har minst fire positive dyr.   

–Skal Nordfjella sone 2 og Hardangervidda erklæres frie for skrantesjuke innen fem år, trengs et høyere jaktuttak i årene som kommer enn det som var i 2018. Dette gjelder særlig uttak av bukk som er eldre enn 2,5 år. Voksen bukk har høyest risiko for skrantesjuke, samtidig som et høyere uttak av bukk ikke forventes å ha negativ effekt på bestandstilveksten for villreinstammen, forklarer forsker og CWD-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet har utviklet avanserte beregningsmodeller som verktøy for å kunne erklære smittefrihet i villreinområdene rundt Nordfjella sone 1, der den infiserte villreinflokken er tatt ut.  Målet for forvaltningen er å sikre friske villreinstammer og å reetablere en villreinflokk i Nordfjella sone 1. Til dette trengs det friske dyr fra Nordfjella sone 2 eller Hardangervidda, samt at det ikke er miljøsmitte igjen i området.

Nordfjella sone 2 står i en særstilling på grunn av nærheten til Nordfjella sone 1 og muligheten for at smitte kan være overført. Myndighetene har i sin reetableringsplan satt som et premiss at sone 2 må være friskmeldt før det kan overføres villrein til sone 1.

Kvotene bør justeres

Ved å beregne effekt av alternative jaktuttak på sannsynlighet for friskmelding, kan Veterinærinstituttet gi anbefalinger om jaktuttak i 2019. Etter jakten, må tallene oppdateres og ønsket kvote i 2020 kan justeres. Veterinærinstituttet jobber også med å utvikle tester på levende dyr. Disse kan etter hvert bli et supplement til dagens tester. 

Modellverktøyet som benyttes i friskmeldingsprosessen ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Methods in Ecology and Evolution. Les mer om modellen her. 

Etter at skrantesjuke ble oppdaget i Norge i 2016 iverksatte Miljødirektoratet, Mattilsynet, Norsk institutt for naturforskning og Veterinærinstituttet et omfattende kartleggingsprogram for å avdekke eventuell smitte over hele landet. Siden da har Veterinærinstituttet analysert over 63 000 prøver. I 2018 analyseres totalt rundt 30 000 prøver fra hjortedyr.

Du finner interaktiv statistikk for prøvetaking her.

Prionsykdom

Skrantesjuke er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller kugalskap, hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er 100% dødelig for individene som rammes.

Les mer om sykdommen her