Det første utbruddet ble oppdaget i en flokk med kalkuner i Polen 30. desember 2019. Deretter fulgte en rekke med utbrudd i Polen i løpet av januar, februar og frem til begynnelsen av mars i år. I løpet av samme periode ble det rapportert om en rekke utbrudd i tilgrensende naboland. Med unntak av Ungarn har ingen av de andre landene hatt samme omfang av utbrudd som Polen. Polen har registrert 34 utbrudd i fjørfe og et i villfugl. Ungarn har registrert 42 utbrudd i fjørfe, de aller fleste av disse i løpet av den siste uken i mars, og i et geografisk begrenset område helt sør i Ungarn.
Ifølge en risikovurdering fra Friedrich-Loeffler-Institut (FLI) i Tyskland, er årets virus beslektet med HPAI H5N8 som har sirkulert i Eurasia og Afrika mellom 2016 og 2019. Disse virusene har så langt ikke vist noe zoonotisk potensiale, dvs. at de ikke har egenskaper som gjør at de smitter mellom dyr og menneske.
Årets virus er påvist i svært få viltlevende fugler sammenlignet med tidligere år. Det er usikkert hva som er årsaken til det. En mulighet kan være at overlevende villfugler har opparbeidet en viss immunitet fra tidligere års utbrudd med lignende virus. En annen mulighet kan være at årets virus er mindre sykdomsfremkallende hos viltlevende fugler. Videre virus-analyser vil kunne gi svar på dette.
Svært lav risiko for smitteintroduksjon til Norge
Veterinærinstituttet vurderer risikoen for smitteintroduksjon med høypatogen H5N8 via trekkfugl til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap i Norge som svært lav. Dette er i hovedsak basert på at norske villfugler trekker til vestlige deler av Europa og Afrika, og at andre nordiske land ikke har registrert smitte, verken hos fjørfe eller viltlevende fugler.
Risikobildet vil kunne endre seg ved en vesentlig økning i smittetrykket av H5N8 i risikoområder for Norge, ved påvisning av H5N8 på villfugl i Norge, eller ved endring av klimatiske forhold.
Uendret status
En ny statusrapport for uke 19 som Veterinærinstituttet har gjort viser at risiko for smitteintroduksjon med høypatogen H5N8 via trekkfugl til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap i Norge som svært lav våren 2020.
Risikobildet vil kunne endre seg ved en vesentlig økning i smittetrykket av H5N8 i risikoområder for Norge (bl.a. vestlige deler av Europa), ved påvisning av H5N8 på villfugl i Norge, eller ved endring av klimatiske forhold.
Viktige tiltak og forhåndsregler
Det er viktig å opprettholde gode biosikkerhetsrutiner i og rundt fjørfeanlegg, samt å hindre kontakt mellom viltlevende fugler og kommersielt fjørfe. Likeledes er det svært viktig med en effektiv smittebarriere ved inngang til dyrerom. Dette inkluderer skift av skotøy, bruk av overtrekksdress samt grundig håndvask.
Passiv overvåking av villfugl er det viktigste verktøyet vi har i forhold til å kontrollere helsestatus i villfuglpopulasjonen. Veterinærinstituttet oppfordrer derfor til årvåkenhet i forhold til funn av døde individer av prioriterte risikoarter (fugler med tilknytning til vann som ender, svaner, gjess, måker og vadefugler) samt rov- og åtselfugler.
Ved melding om funn av døde fugler er det ønskelig at Mattilsynet/ev. veterinærer i praksis tar svaberprøver fra svelg og kloakk fra fuglene og sender til Veterinærinstituttet i Oslo for laboratorieanalyse. I slike tilfeller skal det brukes kunstfibersvaber i transportmedium egnet for virus. Ta eventuelt kontakt med Veterinærinstituttet for hjelp i forhold til prøveinnsendelse.