Arne Holst-Jensen er ett av femten medlemmer i det nye Bioteknologirådet, som er oppnevnt for perioden 15. april 2019 til 1. mai 2023. Han er dermed gjenoppnevnt etter å ha sittet i rådet siden 2014.

• Se medlemmer i det nye Bioteknologirådet

  Leder
  Professor Ole Frithjof Norheim, Bergen 

  Nestleder
  Førsteamanuensis Kristin Solum Steinsbekk, Trondheim 

  Øvrige medlemmer

  • Professor Trine Hvoslef-Eide, Ås
  • Direktør Anne Ingeborg Myhr, Tromsø
  • Forsker Arne Holst-Jensen, Oslo
  • Avdelingsleder Hans Ivar Hanevik, Porsgrunn
  • Professor Benedicte Paus, Oslo
  • Seniorrådgiver Geir Sverre Braut, Bryne
  • Professor Raino Sverre Egil Malnes, Oslo
  • Spesialrådgiver Bente Sandvig, Bærum
  • Forsker Morten Magelssen, Oslo
  • Politisk rådgiver Synne Lerhol, Oslo
  • Administrerende direktør Kristin Børresen, Stange
  • Forsker Ishaq Bushra, Oslo
  • Professor (em.) Inge Lorange Backer, Oslo

  Varamedlemmer

  • Førsteamanuensis Marianne Klungland Bahus, Kristiansand
  • Genetisk veileder Cathrine Bjorvatn, Bergen
  • Førsteamanuensis Jakob Elster, Oslo
  • Professor Trygve Brautaset, Trondheim
  • Lege Ishita Barua, Oslo

- Jeg liker å tenke tverrfaglig og er opptatt av samfunnsnytte, sier Arne Holst-Jensen. I rådet som nå går av etter drøyt fem år har vi hatt utrolig mange spennende og gode tverrfaglige diskusjoner, og en inkluderende kultur for å få fram og vurdere alle vesentlige sider ved kompliserte problemstillinger. Når alle sider ved en sak kommer fram blir det enklere å endre eget standpunkt underveis, på grunnlag av en totalvurdering. Da blir de endelige rådene som kommer ut temmelig sikkert også bedre. Det er viktig fordi rådets diskusjoner angår både enkeltmenneskers konkrete livsvilkår, rammevilkår for noen av våre største og viktigste nåværende og framtidige næringer, og prinsipielle verdivalg for det norske samfunnet.

Sammensetningen av det nye Bioteknologirådet ser ut til å ha noe større tyngde mot humanmedisin og noe mindre mot bionæringene, enn det forrige. Den nye lederen er også medisiner mens avtroppende leder hadde sin bakgrunn fra politikken, bl.a. som kunnskaps- og finansminister. Det blir spennende å se hva dette får å si for måten vi jobber på, hvilke saker vi prioriterer og hvordan samfunnet for øvrig tar imot våre råd, fortsetter Holst-Jensen.

Et viktig organ

Historisk har rådet tatt opp en lang rekke viktige og engasjerende problemstillinger. Holst-Jensen håper og tror den tradisjonen vil videreføres. En av de sakene som det avtroppende rådet jobbet mye med er genteknologiregelverket. Dette er av stor betydning for bionæringene, og for helse og miljø. Det er en sak han ønsker at det nye rådet skal jobbe videre med. Rådet skal også bidra til å skape en opplyst debatt om de temaene rådet jobber med.

- Det er alltid givende å drive en blanding av formidling og debatt med så stort engasjement rundt de enkelte sakene. Det er også med på å gi oss enda bedre grunnlag for å vurdere saker og gi råd, sier Holst-Jensen begeistret. 

Internasjonal ekspert på genteknologi

Holst-Jensen er en ledende internasjonal ekspert på genteknologi, men har opprinnelig bakgrunn innen molekylærbiologi, botanikk, mikrobiologi og økologi/evolusjon. Gjennom sitt arbeid har han også fått mye erfaring med norsk og internasjonalt regelverk. De senere årene har Holst-Jensen i økende grad orientert seg i retning av mikrobiomforskning, som antas å kunne gi nyttig kunnskap både innen human- og veterinærmedisin, og i forhold til bærekraftig bioproduksjon. Holst-Jensen peker på at mikrobiomforskningen vil bringe fram ny kunnskap og teknologiske løsninger som det blir viktig å formidle på en inkluderende måte til hele samfunnet, og som også utfordrer dagens lovverk. Han sier at denne kunnskapen for eksempel på mange måter bryter med hvordan vi tenker om bakterier, og at den gir oss muligheter til å forebygge i stedet for å bekjempe sykdom.

- Med min bakgrunn fra Veterinærinstituttet er det naturlig at jeg vil være spesielt opptatt av genteknologi, helse og miljø, og bioproduksjon. Det er viktig å diskutere om- og hvordan teknologi kan brukes til å løse store globale og nasjonale utfordringer, j.fr. FNs bærekraftsmål, og hvordan vi kan gi hensiktsmessige rammevilkår for en ønsket utvikling og bruk av teknologiene. Det er mye skepsis til en del moderne teknologi, ikke minst når nytten ikke uten videre er opplagt for den enkelte av oss. Det er utfordrende å finne balansen mellom teknologioptimisme og å være føre var. Teknologi kan gi oss veldig kraftige og gode verktøy, og samtidig må vi ikke overse risiko for negative konsekvenser. Regelverk må ta hensyn til helheten, og nettopp derfor er blant annet bioteknologirådet så viktig for samfunnet. Rådet er bredt sammensatt og skal ha tid og kompetanse til å studere helheten, og plikter deretter å gi råd. Rådsmedlemmer har faktisk ikke mulighet til å «stemme blankt». Å sitte i rådet er spennende og krevende, og har tidvis vært noe av det morsomste og mest lærerike jeg har gjort. Jeg gleder meg til en ny periode, og til å bli kjent med de nye rådsmedlemmene, avslutter Holst-Jensen.