Forbedret modellgrunnlag for Trafikklyssystemet

Veterinærinstituttets lakselusmodell er videreutviklet med data fra flere ulike kilder. Dette er én av flere modeller som benyttes i Trafikklyssystemet for beregning av dødelighet hos villaks som følge av lakselus fra oppdrett.  

Veterinærinstituttets virtuelle smoltmodell er nå forbedret ved at den integrerer luseobservasjoner fra både fisk utsatt i bur og data fra tråling.

– Det er en styrke at Trafikklyssystemet baserer seg på ulike miljøer, modeller og datakilder. Vi tror det bidrar til å gi mest mulig korrekte dødelighetsberegninger. At modellene utvikles over tid er naturlig og bra. Med tilgang til tråledataene har vi oppdatert vår modell, og kan på en bedre måte tolke lusetall fra ulike kilder i sammenheng, sier Leif Christian Stige som er medlem av Ekspertgruppa for Trafikklyssystemet og seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Ulike modeller fra flere institutter

Ekspertgruppen vurderer resultatene fra tre smoltmodeller, én fra Havforskningsinstituttet, én fra SINTEF og én fra Veterinærinstituttet. De tre modellene er bygget opp på noe forskjellige måter og gjør noe ulike antakelser.

– På samme måte som det internasjonale klimapanelet vurderer flere klimamodeller, vurderer ekspertgruppen flere virtuelle smoltmodeller for å redusere modellusikkerheten, forteller Stige.

Tråldata gir høyere lusetall enn burdata

Én av forskjellene er at den første modellen har blitt kalibrert mot lusetall fra smolttråling, mens begge de to siste inntil i år har vært kalibrert mot lusetall fra fisk utsatt i bur. Det har vært et mønster at den første modellen ofte har anslått høyere lusepåslag og høyere luseindusert dødelighet enn de to siste modellene. Beregninger med Veterinærinstituttets nye smoltmodell viser at kalibreringsdataene trolig var hovedårsaken til denne forskjellen.

Burdataene gir et godt bilde på hvordan smittepresset varierer med tid og sted. Det absolutte nivået av lus på fisken fra bur har imidlertid blitt tolket forsiktig, da det er grunn til å tro at lusepåslaget på en aktivt svømmende vill fisk er forskjellig fra lusepåslaget på en kultivert fisk i bur. Data fra tråling gir det mest direkte målet på lusepåvirkningen på villfisken.

Beskrevet i publisert vitenskapelig artikkel

Videreutvikling av Veterinærinstituttets modell med nye tråledata bidrar til å gjøre grunnlaget for ekspertgruppens konklusjoner sikrere og mer transparent. Modellutviklingen er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Aquaculture Environment Interactions.    

Artikkelen finner du her.

Om ekspertgruppen

Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet anslår hvert år dødeligheten hos vill laksesmolt som skyldes lakselus fra oppdrett for hvert av 13 produksjonsområder langs kysten. Gruppen utarbeider en rapport som leveres til en styringsgruppe som gir anbefalinger til Nærings- og Fiskeridepartementet, som til slutt gir grønt, gult eller rødt lys for vekst i oppdrettsnæringens produksjonsområder.

 

Del artikkel