7

Veterinærinstituttets avdeling i Bergen har i de siste årene blitt «helblå». De jobber nå kun med diagnostikk og forskning på fisk og marine arter. Om ett år skal dette «blå» fokuset styrkes ved flytting til kunnskapsklyngen på Marineholmen

Marineholmen Forskningspark i Bergen skal vokse videre. I løpet av året flytter Veterinærinstituttets bergensavdeling inn. Her venter moderne fasiliteter og nye muligheter for tverrfaglig samarbeid. Vi spurte Brit Hjeltnes, fagdirek­tør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet om hvilke tanker og forventninger hun har til flyttingen under et besøk i forskningsparken.

− Det har i tjue år vært et sterkt ønske blant fiskehelsemiljøet i Bergen om en felles loka­lisering. Med utviklingen av Marineholmen som et nav i forskingsmiljøet i Bergen og med etableringen av den marine næringsklyngen NCE (The Seafood Innovation Cluster), ble det naturlig å søke dit. NCE er en av verdens største sjømatklynger og representerer med sine 70 industripartnere en unik kraft. Det nye sivilingeniørprogrammet i bærekraftig havbruk, som ble startet opp i høst, er et av flere resultater av samarbeidet mellom indus­tri og akademia.

Mulighetenes klynge i den blå bys

− En fersk utredning bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, mener at samlokalise­ringen av marine forsknings- og forvaltnings­miljøer i Bergen vil legge forholdene til rette for en ny gullalder i norsk marin forskning. Det er viktig at Veterinærinstituttet er tett på og en del av denne utviklingen.

− Hvilke nye samarbeidsmuligheter tror du flyttingen kan gi?

− Vi er et av de viktigste fiskehelsemiljøene i Norge. Det fikk vi blant annet demonstrert på Frisk Fisk-konferansen i Bergen i februar hvor nær en fjerdedel av innleggene ble holdt av Veterinærinstituttets medarbeidere. Instituttet har en stor bredde i sin fiskehelse­kompetanse koblet til solid klinisk erfaring. Ikke minst tror vi studentene på profesjons­studiet i fiskehelse vil ha nytte av dette. Vi gle­der oss til å bidra til at disse studentene står enda bedre rustet til sitt viktige arbeid med fiskehelse.

− Samtidig foregår det en rivende teknolo­gisk utvikling i oppdrettssektoren. Ikke minst investeres det mye i resirkuleringsteknologi, også kalt RAS. Her er vannforbruket langt mindre og energibehovet redusert i forhold til tradisjonelle anleggstyper. Landbasert produksjon av oppdrettsfisk vil i stor grad være avhengig av resirkuleringsteknologi. Industrilaboratoriet på Marineholmen satser nå friskt på anvendt forskning innen denne teknologien og bygger opp egnede fasiliteter. Det er viktig å være tett på denne utviklingen. Ved å bli en del av den marine klynge, kan Veterinærinstituttet bidra med sin fiskehel­sekompetanse. Ikke minst gjelder dette innen bakteriologi hvor vi har en solid kompetanse.

− I løpet av de siste 15 årene har instituttet bygget opp en unik kompetanse innen popu­lasjonsmedisin og smittespredning. Denne type kompetanse blir bare viktigere og vikti­gere innen forebyggende fiskehelse, forskning og forvaltning. Veterinærinstituttet samar­beider i dag med et kanadisk forskningsmiljø om å drifte Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) første senter på dette området.

Det har blitt sagt at Marineholmen er Norges mest moderne og innovative marine forskningsmiljø. Hva betyr en flytting hit for Veterinærinstituttet?

− Det spirer og gror på Marineholmen. Stedet er virkelig i ferd med å bli et stimu­lerende møtested for akademia, industri og forvaltning. Jeg er ganske sikker på at dette vil inspirere og stimulere mine kollegaer. På Marineholmen er det bygget opp moderne fasiliteter for fiskeforsøk. Her er det mulig­het til å gjennomføre kontrollerte forsøk både i ferskvann og saltvann. Allerede i dag benytter våre forskere seg av dette, men samlokaliseringen vil gjøre det enda enklere. Spesielt er sjøvannsfasilitetene viktige for oss og i tillegg ser vi frem til å arbeide med forsøksfasilitetene som bygges opp innen resirkuleringsteknologi.

− Skal den marine næringen kunne kon­kurrere i fremtiden, er vi avhengig av et tett samspill mellom et bredt felt av forsknings­miljøer, forvaltningsinstitusjoner og nærin­gen selv. Utfordringene innen havbruk er så store at vi er helt avhengig av å løfte i flokk. Vi gleder oss derfor over at våre søsterinsti­tutter NIFES og Havforskningsinstituttet ser på muligheten av en samlokalisering og håper at vi snart kan ønske dem velkommen etter, avslutter hun

Marineholmen

Marineholmen Forskningspark AS er et datterselskap av GC Rieber Eiendom AS. Marineholmen Forskningspark skal tilrettelegge for samspill mellom forskning, forvaltning, næring, utdanningsin­stitusjoner og aktører som bistår gründer­selskaper. Kommer­sielle muligheter skal hjelpes frem gjennom samlokalisering av ulike miljøer og få mennesker til å møtes.

Fridtjof Nansen startet opp en biologiske stasjon her i 1892. Dette ble utgang­spunktet for det marine fagmiljøet, som den dag i dag er en sterk driver på Marineholmen. I dag består Marineholmen av følgende bygg: Høyteknologisenteret, Merkantilen, Magasinet, Vitensenteret, Basen, Thormøhlens gate 41, Nansensenteret, Slippen, BI-Bygget, Cornerteateret, «Riggen», Energisentralen.