Domestiseringseffekter på villaks

Stamfisk med mye oppdrettsgener greier seg bedre i kultiveringsanlegg enn stamfisk med rent villaksopphav. Dette viser ny undersøkelse ved Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA), publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Håvard Lo, forsker ved Veterinærinstituttet, er medforfatter med seks forskere fra NINA på artikkelen «Supplementary stocking selects for domesticated genotypes» som nå er publisert i Nature Communications. I artikkelen beskriver forskerne effekten av innblanding av oppdrettsgener i villaksen og tar for seg effekten av domestisering i kultiveringsarbeidet.

-Undersøkelsen viser hvordan fisk fra foreldre med større eller mindre grad av oppdrettsgener greier seg bedre i kultiveringsanlegg enn fisk som stammer fra helt ville foreldre, forteller Håvard Lo.

NINA besitter en stor og profesjonell forskningskompetanse og store skjellmaterialer fra Eira, en stor og viktig lakseelv i Møre og Romsdal. Veterinærinstituttet har tilgang til store dataserier og detaljert kunnskap om håndteringen av fisken, gjennom sitt arbeid med Opphavskontrollen, et prosjekt som godkjenner stamfisk brukt i kultiveringsanlegg, og Genbanken for vill laks. Begge prosjektene er eid og styrt av Miljødirektoratet, og er ledd i en nasjonal strategi for å ta vare på villaksen i de mest truede bestandene.

-Veterinærinstituttets rolle i Genbanken er å sikre at genetiske og helsemessige retningslinjer følges slik at bevaringstiltaket blir best mulig. I Opphavskontrollen sjekkes fisken for sykdommer, i tillegg til visuelle skjellanalyser og DNA-analyser for å luke ut fisk med oppdrettsgener.  Det er dermed en godkjenningsprosedyre for stamfisk til genbank og kultivering.  Å kunne supplere utviklingen og ledelsen av så store og viktige nasjonal prosjekt med et publiseringssamarbeid basert på tallmaterialet vi på Veterinærinstituttet har opparbeidet i mange år er veldig artig og motiverende. Det gode samarbeidet med NINA er viktig for oss, det er hyggelige og dyktige kolleger som bidrar til faglig spennende arbeid og ideer, sier Lo.

Artikkelen viser tydelig en av effektene fra genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks i kultiveringsarbeidet for ville laksebestander. Det pekes på sentrale problemstillinger som det aktivt jobbes for å redusere i størst mulig grad gjennom DNA-testing av foreldrefisk, tilfeldig utvalg og standardiseringer.  

-Det er en stor, dyktig og motivert gruppe ved Veterinærinstituttet i Trondheim som jobber med opphavskontroll, genbank og reetablering. Alle kollegene har et eierskap til denne publikasjonen, avslutter Lo.

Del artikkel