Idag må man ha de fysiske prøvesnittene for å lese av resultatet i lysmikroskop. Når de digitale snittscannerne tas i bruk, vil snittprøver som prepareres i Harstad enkelt kunne leses av i Bergen og Oslo. Deretter vil prøvesvar kunne mates direkte inn i driftssystemene til oppdrettere.
Tiltaket skal sikre bedre sykdomskontroll og beredskap i oppdrettsnæringen, og er beregnet å gi store gevinster for en næring der videre vekst er avhengig av forbedret fiskehelse.
Det er Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) som har gitt en foreløpig tilslutning på 15 millioner kroner til et prosjekt for å digitalisere hele prosessen fra prøvetaking til svar innen fiskediagnostikk. Øvrig ramme vil være egenfinansiering.
- Fulldigitalisering av prøvereisen for fiskediagnostikk er en viktig del av moderniseringen av hele diagnostikkområdet ved Veterinærinstituttet. Sammen med næringene og fiskehelsetjenestene ønsker vi å samle og gjøre tilgjengelig et langt bredere datagrunnlag enn i dag, sier Gaute Lenvik, adm. direktør ved Veterinærinstituttet
Prosjektet har en totalramme på 30 millioner kroner med 50 prosent egenfinansiering. Prosjektet vil ha oppstart i august 2019 og skal sluttføres i løpet av 2021.
Raskere svartider
- Digitalisering av prøvereisen skal gi raskere svartid, bedre logistikk og dataoverføring slik at både Mattilsynet og næringen raskere kan håndtere smitte i fiskeanlegg. Rask svartid og tidlig iverksetting av tiltak sammen med kunnskapsstøtte fra oss i Veterinærinstituttet vil være viktig for å hindre videre smittespredning og sykdom. Bedre kunnskapsrådgivning og raskere tilbakemeldinger til oppdretterne betyr også at anleggene selv kan iverksette effektive tapsreduserende tiltak, sier avdelingsdirektør fiskehelse og fiskevelferd, Edgar Brun, ved Veterinærinstituttet.
Store gevinster for næringen
Sjømat Norge har i samarbeid med Veterinærinstituttet utviklet infrastruktur for en ny nasjonal database med månedlige registreringer av helsedata fra oppdrettsselskapene. I neste steg skal prøvesvar overføres direkte fra Veterinærinstituttet inn i oppdrettsselskapenes driftssystemer. Samlet skal prosjektet gi bedre sykdomskontroll og bedre mulighet for raskt å iverksette tiltak.
Sjømat Norge har gjort et estimat som tilsier at samfunnsnytten av digitaliseringsprosjektet ligger i intervallet 1‐2 promille av eksportverdien av laksefisk i 2018, tilsvarende mellom 70 og 140 millioner pr år. En annen effekt av dette vil være økt tilgjengelighet for data til bruk i rapportering og forskning.
Omlegging av beredskap og diagnostikk
Veterinærinstituttet er i gang med en omlegging av diagnostikkområdet, inkludert mer digitalisering, men også mer rendyrking av den overordnede nasjonale rollen som beredskapsinstitusjon. Veterinærinstituttets skal systematisk og planlagt innhente prøver for å avsløre mulige helsetrusler etter kunnskapsbaserte risikovurderinger som inkluderer smittefare, sykdomstilstand, dyretetthet, klima- og geografiske forhold.
- Helseutfordringer som virus og lakselus er de viktigste hindringene for videre vekst i oppdrettsnæringen. Digitaliseringsprosjektet vil gi effektiv og sømløs overføring av data mellom fagmiljøer, forvaltning og næring. Dette skal gi bedre overvåking og sykdomsberedskap i oppdrettsnæringen, og bidra til bedre fiskehelse og velferd, sier Gaute Lenvik.
Satser på modernisering
Arbeidet med digitalisering bør sees i sammenheng med andre faglige satsinger for å ta i bruk moderne faglige metoder og ny teknologi som Veterinærinstituttet nå gjør. To nye initiativer har som fellestrekk at de åpner for ny utnyttelse av avansert teknologi til å kunne gi nye kunnskapssvar ved hjelp av nye metoder:
I prosjektet BIO-DIRECT vil forskere samarbeide om å utvikle en fremtidsrettet veterinærdiagnostikk der sykdom kan påvises raskt og spesifikt ved hjelp av nye biomarkører, og å etablere organlignende cellemodeller som kan erstatte dyreforsøk. Dette inkluderer å bygge en intern teknologisk plattform som omfatter metoder for å identifisere biomarkører, utvikle verktøy for å måle dem, og etablere såkalte multiplexanalyser. I tillegg skal man teste ut cellemodeller og etablere nye metoder for å måle immunfunksjon.
Ved å ta i bruk nyere sekvenseringsteknologi skal prosjektet SEQ-TECH bidra til å effektivisere arbeidet og bedre kompetansen i Veterinærinstituttet. Helgenomsekvensering er prioritert i starten av prosjektet. Det vil gi kunnskap om arvestoffet til mikroorganismer, noe som er viktig for risikovurderinger av potensialet ulike bakterier og virus har til å forårsake sykdom og for å spre antibiotikaresistens.