Du kan lese generelle fakta om flått her
Flåttbåren sykdom hos hund
Hunder kan bli syke av flåttbitt blant annet hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og “ute av humør”, den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.
Les mer om flåttbårne sykdommer og forebygging av flåttbitt hos hund
Flåttbårne sykdommer hos hest
Hest kan ved flåttbitt smittes av granulocyttær anaplasmose, en febersjukdom som er svært lik sjukdommen sjodogg hos sau og geit. Den har samme årsak, en slags bakterie (rickettsie) som heter Anaplasma phagocytophilum. Les mer om flåttbårne sykdommer hos hest
Flåttbåren sykdom hos husdyr
Louping ill er en flåttbåren virussykdom som i første rekke rammer sau. Viruset kan også gi sykdom hos storfe, geit, gris og hest. Sykdommen rammer sentralnervesystemet, og hos sau kan sykdommen arte seg som alt fra svakt ukoordinerte bevegelser til paralyse, koma og død innen et døgn. Les mer om Louping ill
Sjodogg eller tick-borne fever er en influensalignende sykdom som gir høy feber og symptomer i luftveiene hos sau og storfe. Sjodogg skyldes bakterien Anaplasma phagocytofila, som overføres med skogflått (Ixodes ricinus). I Storbritannia regnes rådyr for å være hovedverten for bakterien. Dyr som har vært smittet en gang, kan forbli smittebærere for en lengre periode. Les mer om sjodogg
Sykdommen barbesiose (blodpiss) skyldes en encellet parasitt, babesie , som overføres fra dyr til dyr med skogflått ( Ixodes ricinus). Babesiose eller piroplasmose hos storfe kjennetegnes ved feber, rødfarget urin og blodmangel. Les mer om babesiose
Flåttbårne sykdommer hos vilt
Gjennom samarbeidsprosjektet ”Flått og flue” registrerer jegere forekomst av flått og hjortelusflue på ville hjortedyr. Les mer om prosjektet på hjemmesidene www.flattogflue.no
Hjortedyra blir sett på som viktige vertsdyr for flåtten, og utskyting av hjorteviltbestanden blir ofte foreslått som et aktuelt virkemiddel for å redusere flåttplagen. Men – hvordan ulike faktorer påvirker forekomsten av flåtten og de flåttbårne sykdommene, er ingen enkel sak å finne ut av. Vi vet også relativt lite om i hvilken grad flåtten påvirker de viltlevende dyra.
Les mer om flått og hjortedyr og flåttbåren sykdom hos ville dyr
Les mer om sykdommer som smitter via andre blodsugere (vektorbårne sykdommer)
Flåttbårne sykdommer hos menneske
Les mer om flåttbårne sykdommer hos menneske hos Folkehelseinstituttet