Mykobakteriose hos fisk (Mycobacterium spp.)

Mykobakteriose hos fisk er en smittsom og i stor grad subakutt til kronisk sykdom, karakterisert med knutedannelse i indre organer og lesjoner på huden, med resulterende avmagring og død i senere stadium.

Mycobacterium marinum, M. chelonae, M. fortuitum, og M. salmoniphilum er de mest kjente artene forbundet med sykdom i fisk. I Norge har M. salmoniphilum blitt påvist flere ganger i sammenheng med sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks. Fiskepatogene mykobakterier har zoonotisk potensial stort sett gjennom kontakt med skadet hud.

I Norge er sykdom forårsaket av M. salmoniphilum diagnostisert hos Atlantisk laks på flere oppdrettslokaliteter og den er funnet i vill lake (Lota lota). Torsk (Gadus morhua) er også vist mottakelig i et forsøk gjennomført av Veterinærinstituttet. Mykobakteriose hos fisk er ikke en meldepliktig sykdom i Norge, og det finnes derfor ingen samlet oversikt over antall sykdomsutbrudd.

Smittestoff og smitteveier

Mykobakterier er utbredt i naturen med et stort antall beskrevne arter, hvor noen er assosiert med sykdom hos mennesker og dyr. De mest kjente mykobakterier hører til de såkalte «M. tuberculosis gruppen». Denne gruppen forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker og dyr. Atypiske mykobakterier, også kjent som” non-tuberculous mycobacteria” (NTM) eller «mycobacteria other than tuberculosis” (MOTT), forekommer hos mange fiskearter som lever vilt, i oppdrett og i akvarium, i både fersk- og saltvann. Utbrudd av sykdom årsaket av slike mykobakterier kan være assosiert med høy dødelighet og kan forårsake store økonomisk tap.

De mest kjente fiskepatogene mykobakterier er M. fortuitum, M. marinum, M. chelonae og de relativt nylig beskrevne M. shottsii, M. pseudoshottsii og M. salmoniphilum. Molekylære undersøkelser av M. salmoniphilum isolater viser at denne arten er i nær slekt med M. chelonae.

Smitteveien ser ut til å være gjennom vann eller ved direkte kontakt med infisert fisk. Vertikal smitteoverføring (fra mordyr til avkom) har også blitt dokumentert.

M. salmoniphilum vokser ved 22-30 °C og kultiveres best på selektive vekstmedier, som Middlebrook 7H10-agar. Det er ikke påvist vekst ved 37 °C.

Sykdomstegn og diagnostikk

Ved obduksjon av infisert fisk finner man patologiske lesjoner i form av knuter i indre organer, hudlesjoner, svullen milt og nyre. Avmagring er typisk funn ved et kronisk forløp. Typiske histologiske funn er granulomer (knuter) i indre organer med mykobakterier lokalisert i midten av granulomene. Granulomdannelser i laksefisk kan være mindre uttalt enn hos andre fiskearter. Opptil 80 % av fisken i en populasjon kan være infisert.

Diagnostikk
Mykobakteriose hos fisk diagnostiseres ved makroskopiske funn av granulomer i indre organer, hudlesjoner med histopatologisk påvisning av bakterier ved hjelp av Ziehl-Neelsen og immunohistokjemisk farging, dyrkning på egnet medie e.g. Middlebrook 7H10 agar, CHAB agar eller ved hjelp av molekylærbiologiske metoder.

Bakterier som kan gi granulomatøse betennelser, som Francisella noatunensis, Piscirickettsia salmonis, Renibacterium salmoninarum og Nocardia spp. er viktige differensialdiagnoser. Spesielt Nocardia-infeksjoner kan være vanskelige å skille fra mykobakterieinfeksjoner.

Forekomst

Før 2006 var det bare sporadiske diagnoser av mykobakteriose i Norge, hovedsakelig i akvarier og hos villfisk. I 2006/2007 stilte Veterinærinstituttet diagnosen mykobakteriose forårsaket av M. salmoniphilum på ca. 11 laks lokaliteter, og det ble også registrert noen enkeltutbrudd i 2008 og 2009. I tillegg ble det registrert 3 tilfeller i 2018/2019.

Tiltak

Mykobakteriose hos fisk er en ikke-meldepliktig sykdom og per i dag finnes det ikke klare retningslinjer for forvaltningsmessig håndtering av sykdommen i oppdrettsanlegg.

Siden det i dag ikke finnes effektiv behandling, bør det i hvert enkelttilfelle vurderes om den berørte fiskebestanden bør elimineres (slaktes ut) for å begrense smittespredningen. Ved sporadiske funn i enkelt individ er trolig kost-nytte effekten av et slikt tiltak mindre enn ved et sykdomsutbrudd med betydelig dødelighet.  

Basert på tilgjengelig kunnskap, er det ikke grunn til å tro at direkte humant konsum av infisert fisk representerer noen betydelig helserisiko, da det er vist at de fleste fiskepatogene mykobakterier, samt M. salmoniphilum, ikke vokser ved 37 grader. Allikevel finnes det ikke grunnlag for å erklære at mykobakterie infisert fisk ikke representere en zoonotisk risiko. Dette gjelder håndtering av ikke-prosessert infisert fisk, hvor det er mulighet for at bakterieinfisert materiale kan komme i kontakt med skadet hud (kontaktsmitte).

Dyr

Aktuelle fagområder