Infeksiøs anemi hos hest

Infeksiøs anemi (equine infectious anemia - EIA) er en meget alvorlig virussykdom hos hester, esler og muldyr som forekommer over hele verden. EIA smitter ikke til mennesker.

EIA er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om EIA skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Infeksiøs anemi skyldes et virus (equint infeksiøst anemivirus - EIAV) som er et lentivirus i familien Retroviridae, beslektet med menneskets HIV. Viruset smitter hester, esler og muldyr/mulesler.

Viktigste smittevei er via ulike blodsugende/stikkende insekter. Viruset kan dessuten overføres fra hoppe til føll i fosterlivet og via colostrum (råmelk).

Smittespredning kan også skje gjennom serum og andre blodprodukter og ved gjenbruk av kanyler mv. Muligens kan virus også spres via luft, ved inhalasjon av aerosoler fra smittet hest. Smittede hester fortsetter å skille ut virus hele livet.

Virus kan overleve utenfor dyret i blod, vev og tørr møkk.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sykdommen arter seg som undulerende (periodisk) høy feber, anemi, svekkelse og i alvorlige tilfeller død. Inkubasjonstiden er vanligvis 1-3 uker, men kan variere fra 3 dager til 3 måneder.

Viruset gir opphav til en sterk reaksjon fra immunapparatet, både humoral og cellemediert immunrespons, og det er dette som forårsaker mange av symptomene.

EIA kan finnes i akutt og kronisk form, samt mer eller mindre symptomfrie (subkliniske) former.

Den akutte formen er karakterisert av periodisk meget høy feber (40-42°C) der virus finnes i blod, appetittløshet og nedstemthet, trombocytopeni (nedgang i antall blodplater), økt puls, blodig diare, petechiale (punktformige) blødninger i konjunktiva (øyeslimhinnen) og andre slimhinner, bleke slimhinner, anemi (blodmangel), ødem (væskeansamling) under huden, ikterus (gulsott), vekttap og i alvorlige tilfeller død i løpet av 10-30 dager.

Overlever hesten, går sykdommen over i en kronisk fase med tilbakevendende feber og nedsatt allmenntilstand. Hesten kan virke noenlunde frisk mellom feberperiodene, men vil ha nedsatt prestasjonsevne på grunn av anemi.

Hester med vage symptomer og subkliniske (symptomfrie) infeksjoner forekommer. Infeksjon hos drektige hopper kan føre til abort, dødfødsler og svakfødte føll.

Diagnostikk
Patologiske funn avhenger av sykdommens stadium. Funnene reflekterer i stor grad skader forårsaket av dyrets immunrespons. I tillegg til symptombildet nevnt over, ses hyppig lymfadenopati, forstørret milt og lever, tydelig lobulering i leveren, trombose i små kar, bloduttredelser på innvoller og slimhinner, mononucleære celleinfiltrater i lever, binyrer, milt, lymfeknuter, lunger og meninger, og makrofager med hemosiderin i lymfeknuter, lever, milt og beinmarg. Ofte ses også glomerulonefritt.

En sannsynlighetsdiagnose kan stilles på grunnlag av kliniske symptomer og/eller obduksjon.

Diagnosen verifiseres med en serologisk test for antistoffer mot EIAV (AGID - agar gel immunodiffusjonstest eller Coggins test). Det finnes også andre ELISA og PCR-metoder, men genetisk variasjon mellom virusstammer kan da være et problem.

Antistoffer kan vanligvis påvises i blod 7-14 dager (opptil 45 dager) etter infeksjon og antistoffnivået forblir høyt livet ut.

En sannsynlighetsdiagnose kan stilles av veterinæren på grunnlag av kliniske symptomer og/eller obduksjon. Diagnosen verifiseres med blodprøve der man undersøker for antistoffer mot viruset, som vanligvis kan påvises i blod fra 7-14 dager etter infeksjon og består livet ut.

Forekomst

Sykdommen ble første gang beskrevet i Frankrike i 1843 og forekommer i alle verdensdeler. EIA er meget utbredt i Romania, men påvises også jevnlig i andre europeiske land. Den har ikke vært påvist i Norge i nyere tid, men det er all grunn til å være oppmerksom på sykdommen.

Tiltak

EIA er en B-sykdom. Siden infiserte hester forblir virusutskillere, vil disse trolig bli avlivet. Det finnes verken vaksine eller effektiv behandling mot EIA.

Det bør tas forholdsregler ved import av hester som kan stamme fra områder med EIA ved at det tas blodprøve som testes for antistoff.

Rom der smittede hester har oppholdt seg må desinfiseres. Dette gjelder også avføring, blod og vev fra smittede hester. Virus dør ved koking > 15 minutter og er følsomt for desinfeksjonsmidler som jodpreparater, etanol, klorhexidin og hypokloritt.

Dyr

Aktuelle fagområder