Spørsmål og svar om hundens dvergbendelmark: 

Echinococcus canadensis G10 

Ekinokokkose er en felles betegnelse for funn av parasittblære i indre organer av dyr og mennesker fra bendelmark i Echinococcus slektsgruppe. Echinococcus slektsgruppe inneholder både hundens dvergbendelmark (Echinococcus granulosus sensu lato) og revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis). Hundens dvergbendelmark kan føre til cystisk ekinokokkose (også kalt cystisk hydatidose) og revens dvergbendelmark kan føre til alveolar ekinokokkose (også kalt alveolar hydatidose).

Echinococcus canadensis er en bendelmark (bendelorm) i artskomplekset Echinococcus granulosus sensu lato som inkluderer ti forskjellige genotyper og er delt i fem underarter inkludert den som nå er påvist i Norge hos elg, Echinococcus canadensis (G10). Dette er ikke samme parasitt som revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis)

For mer informasjon om parasitten og livssyklusen se våre fakta ark .

Nei, akkurat denne parasitten, Echinococcus canadensis G10, har ikke med sikkerhet vært påvist i Norge før. Liknende parasitter i gruppen Echinococcus granulosus sensu lato (hvor E. canadensis også inkluderes), har vært påvist i Norge før, sist i 2003. Parasittene i gruppen Echinococcus granulosus sensu lato kalles hundens dvergbendelmark.

På 1950-tallet var om lag 10 % av reinen i Finnmark smitta av parasitter tilhørende Echinococcus granulosus sensu lato og flere bekjempelsestiltak ble innført. Den gang var det ikke mulig å typebestemme parasitten slik man gjør nå. Det kan derfor ikke stadfestes hvilke genotype (variant) det dreide seg om den gang. Parasitten er ikke påvist hos rein i Norge siden 2003.

Smittede hundedyr (hund, ulv) kan spre parasittegg i miljøet. Vandrende hjortedyr som er smittet vil kunne ta med seg parasitten til nye områder, men vil ikke medføre smitterisiko for andre enn hovedvertene (hund, ulv). Dersom rå indre organer av et smittet hjortedyr blir spist av en endevert vil parasitten kunne etablere seg lokalt i et område der hvor endeverten hører til/vandrer. Det betinger at det finnes både mellomverter og hovedverter for parasitten i området.

Nei, dette er to ulike parasittarter.

Parasitten som nå er påvist hos elg i Norge tilhører en gruppe av parasitter (Echinococcus granulosus sensu lato) som kalles hundens dvergbendelmark. Den aktuelle varianten heter Echinococcus canadensis, G10. Denne parasitten har hundedyr (men ikke rev) som hovedvert og hjortevilt som mellomvert. Sykdom forårsaket av hundens dvergbendelmark i mellomvertene og mennesker kalles for cystisk ekinokokkose.

Revens dvergbendelmark er forårsaket av parasitten Echinococcus multilocularis og har hundedyr inkludert rev som hovedvert og smågnagere som mellomvert. Sykdom forårsaket av revens dvergbendelmark i mellomvertene og mennesker kalles for alveolar ekinokokkose.

Selv om det er likheter mellom revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) og hundens dvergbendelmark (Echinococcus granulosus sensu lato) så er dette to ulike parasitter og utbredelsen av de to artene vil ikke nødvendigvis sammenfalle.

Revens dvergbendelmark har rev og ulv som sin foretrukne hovedvert, men er aldri påvist hos dyr i fastlands Norge. På Svalbard er det kjent forekomst hvor parasitten opprettholdes i en syklus mellom fjellrev og østmarksmus.

Hundens dvergbendelmark (Echinococcus granulosus sensu lato) var tidligere utbredt hos reinsdyr og hos hund i Finnmark, men har ikke vært påvist siden 2003. Parasitten som er påvist hos elg nå, Echinococcus canadensis, hører til i gruppen Echinococcus granulosus sensu lato.

Både revens og hundens dvergbendelmark er zoonotiske. Det betyr at mennesker kan smittes og bli syke. Revens dvergbendelmark er regnet for å kunne gi mer alvorlig sykdom hos mennesker enn hundens dvergbendelmark. Mennesker smittes ved at de får i seg egg som skilles ut i avføringen til hovedverten, altså hund, ulv, eller rev avhengig av Echinococcus art.

* Tilhører gruppen Echincoccus granulosus sensu lato

Echinococcus canadensis har bare vært funnet hos hjortedyr. Andre arter/genotyper i slekten Echinococcus granulosus sensu lato er funnet hos sau, storfe, hest og gris, men disse har ikke vært påvist i Norge med unntak av noen få importerte tilfeller, sist i en hest i 1999.

Organblærer (parasittblærer) kan utvikles hos mellomverter. I all hovedsak dreier det seg om hjortedyr, hovedsakelig elg, men også reinsdyr, hjort og rådyr.

Det finnes per i dag ingen aktive overvåkningsprogram for hundens dvergbendelorm. Ulv er ikke undersøkt, men slaktekontrollen som gjennomføres av hjortevilt ved viltslakteri fungerer som en «passiv» overvåkning, hvor funn av mulige parasittblærer skal utløse testing. Det er denne type kontroll som førte til at parasitten ble påvist hos elg. Det er derfor svært viktig at jegere husker å inspisere hjorteviltets organer i forbindelse med slakt og melder fra til Mattilsynet om de ser parasittblærer eller andre mistenkelig funn i slaktet.

Mattilsynet har ikke satt i gang spesifikke tiltak, men anbefaler at jegere unngår å la hunden spise rått slakteavfall fra vilt.

Parasitter i gruppen Echinococcus granulosus sensu lato, hundens dvergbendelmark, er påvist hos ulv i Øst-Finland og sykdommen ekinokokkose har vært påvist hos hjortedyr (rein og elg) med enkelte tilfelle hos storfe (siste rapport i 1986) i Øst-Finland, og i hest (siste rapport i 1999) i Sør-Finland. I Sverige er parasitter i gruppen Echinococcus granulosus sensu lato påvist i indre organer fra elg to ganger tidligere, på 1980- og1990 tallet. Undersøkelser i Sverige av avføring fra svenske ulver tatt i perioden 2012-2020 påviste Echinococcus granulosus sensu lato i to dyr felt i 2012. Echinococcus canadensis (G10), den samme parasitten som nå er påvist i Norge og som tilhører gruppen Echinococcus granulosus sensu lato, har vært påvist hos en hund i Finland. Den er også påvist i prøver fra hjortedyr felt i Sverige og Finland.

Nei, det finnes ingen vaksine eller forebyggende behandling som kan gis til hunder. Hvis en hund får i seg smitte (ved å spise rått slakteavfall fra hjortevilt) kan ormekurbehandling gis i samråd med din dyrlege.

Parasitten kan smitte til hund dersom hunden spiser indre organer fra en mellomvert (hjortedyr) som har parasittblærer i indre organer. Hunder som ikke spiser slikt materiale blir ikke smittet.

Nei, bendelmarkbehandling er bare aktuelt dersom hunden har en forhøyet risiko for Echinococcus canadensis-smitte, som for eksempel jakthunder som kan ha fått i seg rått slakteavfall fra hjortevilt. Behandling skal da gis i samråd med lokal dyrlege.

Bendelmarkbehandling skal bare gis i perioden hvor hunden kan få tilgang til smittefarlige materialet (rått slakteavfall). Behandling har bare kortvarig effekt i tarmen (timer) og forbygger ikke smitte. Hvis hunden ikke er smittet med parasitten ved behandlingstidspunktet har behandlingen ingen virkning mot fremtidig smitte. Behandling hver 28. dag sikrer at det ikke går så lang tid mellom hver behandling at hunder som evt. er smittet vil kunne utvikle voksne parasitter i tarmen, som da ville kunne skille ut egg.

Snakk med dyrlegen din for å se om bendelmarkbehandling kan være aktuelt. Dersom det har gått flere måneder eller år siden hunden sist spiste rått slakteavfall trenger ikke hunden bendelmarkbehandling, da smitte i hundedyr ikke varer mer enn et par måneder.

Hunder kan smittes dersom de spiser rått slakteavfall fra smittet hjortevilt. De vil kun være smittet noen måneder etter å ha spist smittefarlig materiale fra slaktet vilt. Om hunden skal behandles vil avhenge av hvor lang tid som har gått siden hunden har hatt tilgang til slakteavfall, og om man jakter i et område hvor parasitten har vært påvist. Hundeiere i Innlandet kan snakke med dyrlegen sin om det behøves bendelmarkbehandling.

Det er et krav ved innførsel av hund til Norge fra land hvor revens dvergbendelmark finnes, at hunden behandles mot dvergbendelmark. Også ved innførsel fra Sverige, skal hunder behandles mot revens dvergbendelmark. Denne behandlingen vil også virke mot Echinococcus canadensis og parasitter i Echinococcus granulosus sensu lato-komplekset. Hunder behandlet etter regelverket vil ikke utgjøre noen fare for innførsel av smitte.

Det viktigste er å forhindre at hunden spiser rått slakteavfall (lunge og lever) fra hjortedyr.

Parasitten finnes i indre organer som lunge og lever hos smittet hjortevilt, og ikke i bein eller kjøtt. Derfor kan hunden fortsatt få elg skank/bein og lignende.

Det gjennomføres rutinemessig kontroll av viltslakt over hele Norge, uten at parasitten er bekreftet påvist før i 2023. Etter første påvisning av en parasitt tilhørende Echinococcus granulosus sensu lato-komplekset på dyr i fastlands-Norge siden 2003 ble jegerne oppfordret til å være på vakt etter lunge og lever forandringer under høstens jakt (2023). 

Parasitten er høsten 2023 påvist hos tre elger i Sør-Norge, to i Åmot kommune og en i Røros kommune. Det er per i dag ikke grunnlag for å mistenke at parasitten har stor utbredelse.

Cystene vil se ut som væskefylte blærer av varierende størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter i diameter. Det kan være én eller flere blærer, vanligvis i lunger eller lever.

I forbindelse med slakting av hjortevilt bør man inspisere lunger og lever fra hvert dyr for å se etter blærer. Hvis man finner forandringer i lunge eller lever bør Mattilsynet kontaktes.

Les mer i infoarket til jegere.

Det er viktig å kontakte Mattilsynet uten forsinkelse slik at de kan ta prøver og sende dem til Veterinærinstituttet for videre undersøkelse.

Les mer i infoarket til jegere.

Jegerne bør vite om at ekinokokkose kan forekomme hos hjortevilt i Norge, og da spesielt elg. Sjekk lunge og lever grundig for parasittblærer, og meld fra til Mattilsynet hvis man finner mistenkelige forandringer.

Last ned infoark til jegere.

Parasittblærene kan variere i størrelse og antall. Erfarne jegere vil kunne se blærene i forbindelse med slakting. Det er anbefalt å inspisere lunger og lever fra hvert enkelt slaktet hjortevilt for å se etter blærer og andre sykdomstegn. Finner man noe mistenkelig bør Mattilsynet kontaktes uten forsinkelse. 

Mattilsynet anbefaler kun parasittbehandling mot Echinococcus canadensis G10 for hunder med forhøyet risiko for smitte. Dette vil eksempelvis gjelde jakthunder som er brukt ved elgjakt i Innlandet høsten 2023, og som kan ha fått i seg rått slakteavfall fra elg. Medisinen er reseptpliktig og behandling skal gis i samråd med lokal dyrlege.

Alternativt kan avføring fra hunden undersøkes for parasitten med molekylære analyser.