Spørsmål og svar om fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum)

Fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) er en rundorm (nematode) i familien Metastrongylidae. Parasitten forårsaker sykdommen angiostrongylose hos hundedyr, men smitter ikke til mennesker. Parasitten har vært kjent hos hundedyr i Europa siden 1854 (Frankrike).

Fransk hjerteorm ble for første gang påvist i Norge hos en rødrev som ble skutt under ordinær jakt i Ski kommune i mars 2016.

Nei, fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) og hjerteorm (Dirofilaria immitis) er helt forskjellige parasitter. Begge lever riktig nok i hjerte og blodkar, men ut over det er de ganske ulike.

Parasitten har hund og rev som hovedverter. Den har en indirekte livssyklus og bruker snegler som mellomvert. Hunder blir smittet ved å spise smittede snegler eller ved å få i seg snegleslim med parasittlarver i. Slik smitte forutsetter først at sneglen er smittet, videre at parasitten kommer inn i hundens munn og svelges. I enkelte tilfelle kan smitten også overføres hvis hunden spiser en infisert frosk eller padde.

Larvene vandrer fra tarmen via lymfekar til høyre hjertekammer og lungearteriene. Her utvikler larvene seg til voksne parasitter som er 14-25 mm lange. Parasitthunnene produserer egg som føres med blodet til små blodkar i lungene hvor de klekker. Deretter vandrer larvene ut i lungevevet. Larvene hostes opp, svelges og kommer ut i avføringen.

Parasitten er avhengig av å finne en passende snegleart for videre utvikling til smittefarlige larver. Fransk hjerteorm kan bruke mer enn 25 ulike sneglearter (med og uten skall) som mellomvert. Frosker (og padder), som spiser smitteholdig sneglevev, kan opptresom såkalte «parateniske verter». Det vil si at de kan overføre smitten til hunder, som spiser slike frosker og padder – men de er ikke nødvendige for parasittens utvikling på samme måte som sneglene.

Det tar 6-7 uker fra smitte til hunden begynner å skille ut larver i avføringen. Voksne parasitter kan leve i minst to år i hovedverten.

Symptomene hos smittede dyr kan variere. Hos noen arter sykdommen seg symptomløst eller kun med milde symptomer, andre får symptomer som hosting og pustebesvær, kollaps, blødningsforstyrrelser, blodig neseflod, bakbeinslammelse og hjertesvikt.

Angiostrongylose hos hund er som regel en kronisk tilstand som strekker seg over måneder eller år. Hos en nylig smittet hund i hvile ses som regel ingen symptomer, men hvis der er et betydelig antall ormer til stede vil dyret kunne ha rask puls og åndedrett og kraftig hoste ved fysisk aktivitet. Ved kraftige infeksjoner som har vart en stund vil symptomer også kunne være til stede hos hvilende hunder.
Akutte infeksjoner med pustebesvær og voldsom hoste med neseflod (med eller uten blod) er sjeldne og ses som regel hos yngre dyr.

Ubehandlet infeksjon med fransk hjerteorm kan i verste fall være dødelig for hunder.

Larver av fransk hjerteorm kan påvises i avføringen. Det anbefales å undersøke en tre dagers samleprøve av avføring, siden dette øker sannsynligheten for å påvise larvene. Avføringen må ikke fryses og undersøkelsen tar cirka et døgn. Sykdomsforandringer kan også sees i lungene ved røntgenundersøkelse. Påvisning av antistoffer mot parasitten og molekylære metoder for å påvise A. vasorum i blod er blitt brukt i forskning og en kommersiell hurtigtest for påvisning av antigener mot fransk hjerteorm er tilgjengelig.

Ja. Forskjellige behandlingsregimer er beskrevet i litteraturen, og flere ulike parasittmidler er effektive mot disse parasittene. Spør veterinæren din om råd.

Nei. Fransk hjerteorm smitter ikke direkte mellom hunder/hundedyr, men er avhengig av utvikling i en mellomvert for å bli smittsomme for hovedvert. Det er derfor ikke nødvendig å holde hund med påvist fransk hjerteorm-infeksjon isolert fra andre hunder. Pass imidlertid på å plukke opp avføring.

Hvis hunden din har vært med på ferie i områder med kjent smitte, for eksempel i Danmark, bør den undersøkes for fransk hjerteorm og evt. behandles ved hjemkomsten til Norge. Fransk hjerteorm er også påvist i Norge, så om hunden din har oppholdt seg i områder hvor man vet at det er smitte, anbefaler vi å få undersøkt hundens avføring for larver, 7-8 uker etter eksponering. 

Teoretisk sett kan slik smitte skje dersom hunden slikker deg på hånden, men det anses som lite sannsynlig.

Nei, det finnes ingen tilgjengelig vaksine, men resept på ormekur med effekt mot fransk hjerteorm kan utstedes av din lokale dyrlege.

Hvor lenge førstestadiumslarver (L1) som er skilt ut med avføring overlever er avhengig av temperatur og luftfuktighet i omgivelsene, men under gunstige forhold kan de leve i minst en uke. Larvene er dog avhengige av å bli tatt opp av mellomverter (snegler) for å utvikle seg videre til smittsomme tredjestadiumslarver (L3). Smittefarlige tredjestadiumslarver (L3) som vandrer ut av sneglen kan leve noen dager utenfor sneglen dersom det er fuktig og gunstig temperatur. Larver i snegler kan trolig leve der så lenge sneglen lever (1-2 år - avhengig av snegleart).

Alle dyr innen hundefamilien (Canidae) kan trolig bli smittet av fransk hjerteorm og foruten tamhund, er det primært artene rødrev, fjellrev og ulv og mårhund som kan være utsatt for smitte i norsk fauna.

Parasitten kan bruke en lang rekke sneglearter som mellomverter, mange av disse snegleartene er vanlige over det meste av landet, for eksempel svartskogsnegl og iberiasnegl/brunsnegl.

Fransk hjerteorm smitter ikke til mennesker.

Det er påvist innenlands smitte med fransk hjerteorm hos hund i Norge. Smittepresset er ukjent, men vi anbefaler generelt å forsøke å forhindre at hunder spiser snegler, og særlig områder der parasitten er påvist.

Hunder begynner ikke å skille ut larver i avføringen før 6-8 uker etter at de er blitt smittet. Du må derfor vente til 7 - 8 uker etter antatt smittetidspunkt før du kan sjekke om hunden din er smittet.

Nei, larvene er så små (ca 0,35 millimeter) at de ikke kan ses med det blotte øye.

Smitte fra snegler er helt klart den vanligste måten å bli smittet på, men frosk og padder som har spist smitta snegler kan inneholde smittefarlige larver som så igjen kan smitte hundedyr dersom de spiser slike smitta frosker eller padder.

Nei, preparater som bare inneholder praziquantel virker ikke mot fransk hjerteorm. Derimot er det flere andre preparater som er registrert i Norge som har effekt mot parasitten.

På generell basis anbefales en restriktiv bruk av legemidler, blant annet for å unngå problemer med resistens. Hvis du bor i et område hvor det er påvist fransk hjerteorm, anbefaler vi å analysere  avføringen til hunden din før eventuell medikamentell behandling iverksettes. (se punktet over: «Hvordan stilles diagnosen?»).

Fransk hjerteorm ble påvist for første gang i Sverige i 2003 hos en rødrev på øya Koster, rett sør for grensen til Østfold. I 2009 ble parasitten påvist for første gang på fastlands-Sverige hos en rødrev og har de siste årene også blitt påvist hos hund i ulike deler av Sverige. Vi kan ikke fastslå hvordan parasitten har blitt innført til landet, men smittede ville hundedyr på vandring eller retur av smittede hunder fra utlandet uten adekvat behandling er to mulige introduksjonsveier.