Afrikansk hestepest

Afrikansk hestepest (African horse sickness) er en alvorlig virussykdom som overføres via insekter. Mennesker smittes ikke.

Sykdommen gir kliniske symptomer særlig fra luftveiene og sirkulasjonssystemet, og den er oftest dødelig.  Det finnes imidlertid også en mild form av sykdommen, framfor alt i endemiske områder.

Afrikansk hestepest er en A-sykdom. Mistanke om afrikansk hestepest skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Afrikansk hestepest forårsakes av et dobbeltstrenget RNA-virus som tilhører gruppen orbivirus i familien Rheoviridae, og er nær beslektet med blåtunge-virus hos drøvtyggere. Det finnes 9 serotyper av virus (1-9), og gjennomgått infeksjon med én serotype beskytter ikke mot andre serotyper.

Sykdommen smitter ikke ved direkte kontakt mellom hester, men overføres av blodsugende sviknott (Culicoides), som også finnes i Norge. Det er mulig at også mygg og fluer kan overføre smitte, men disse er av mindre betydning for smittespredningen.

Hester og muldyr er svært mottakelige, i mindre grad esler. Sebra regnes som reservoar-art. Elefanter, neshorn og dromedarer i endemiske områder er ofte seropositive, men man tror ikke disse artene har epidemiologisk betydning. Hunder kan smittes ved å spise infisert hestekjøtt.

Sykdommen kan bringes til nye områder via transport av infiserte hester.  Vindspredning av infiserte insekter anses for å kunne spre virus over store avstander.

Virus inaktiveres ved koking, pH over 12 eller under 6, og er følsomt for flere vanlige desinfeksjonsmidler som formalin og Virkon S.

Sykdomstegn og diagnostikk

Afrikansk hestepest er sykdom med høy dødelighet, spesielt når den opptrer utenfor det vanlige utbredelsesområdet. Vanligvis går det 4-9 dager fra hesten er smittet til en ser sykdomssymptomer, men inkubasjonstiden kan være så lang som 40 dager. En syk hest kan vise matlyst, noe som er sjelden ved andre alvorlige infeksjoner.

Det fins flere kliniske former av sykdommen, men feber, åndenød og anstrengt hjertefunksjon er vanlig ved alle: 

  • Lungeform

    Dette er en perakutt form som nesten alltid er dødelig. Den opptrer når mottakelige hester infiseres med svært virulente virusstammer.  Lungeformen karakteriseres ved høy feber, konjunktivitt, hoste, åndenød og store mengder skummende neseflod. Dyret kollapser som regel og dør i løpet av 4 – 24 timer. 

  • Hjerteform

    Dette er en subakutt form. Inkubasjonstiden og det kliniske forløpet er lengre enn for lungeformen. Feber (39-41°C) påvises i 3-4 dager. Kliniske symptomer opptrer mot slutten av feberperioden. Ødematøs oppsvulming avfossa supraorbitalis regnes for karakteristisk. Det kan videre være ødemer i øyelokk, lepper og tunge, hals og bryst. Appetitten er ofte relativt upåvirket. Dødeligheten er vanligvis 50 %.

  • Blandet form

    Ved den blandede formen kan det påvises kliniske symptomer som i utgangspunktet likner på hjerteformen, men som plutselig glir over i akutte hosteanfall, store mengder skummende væske fra neseborene og kollaps. Ved den blandede formen av afrikansk hestepest er dødeligheten 70-80 % og døden inntrer vanligvis i løpet av 3-6 dager. 

  • Mild form (horse sickness fever)

    Den milde formen har moderate symptomer og kan være subklinisk. Vanligvis tilfriskner syke dyr raskt. 

Differansialdiagnoser
Miltbrann, infeksiøs anemi (EIA), virusarteritt (EVA), babesiose, purpura haemorrhagica, forgiftning, allergier og heteslag er mulige differensialdiagnoser.

Diagnostikk
Ved obduksjon vil de makroskopiske forandringene ved afrikansk hestepest variere forholdsvis mye.  I perakutte tilfeller kan det være få påtagelige forandringer. 

Lungeformen kjennetegnes ved utbredte ødemer i lungene. Ved hjerteformen ses gelatinøs infiltrasjon av subkutant og intramuskulært vev, særlig i hode og svelg, iblant også i bukhule og forbein. De mikroskopiske forandringene er imidlertid ikke spesifikke. 

For isolering av virus i blod er det gunstige tidspunktet for prøvetaking tidlig i feberstadiet. Det benyttes blodprøverør med EDTA- eller heparin, som sendes i kjølt tilstand. Virus kan også isoleres fra milt, lungevev og lymfeknuter tatt fra nylig avdøde dyr (sendes kjølt, ikke frosset). Virus kan identifiseres og typebestemmes med ulike metoder (ELISA, virus nøytralisasjonstest, tel-time PCR) 

Serologisk undersøkelse der antistoffer påvises i blodserum kan hos hester som overlever gjøres som parprøve, der første prøve tas i den akutte fasen og den andre 3 uker seinere (blodprøverør uten tilsetning).

Forekomst

Afrikansk hestepest har aldri vært påvist i Norge. 

Afrikansk hestepest opptrer endemisk i alle deler av Afrika sør for Sahara og i Jemen, men kliniske tilfeller forekommer bare i regioner der det er innført hester som er mottakelige for infeksjonen. Sykdommen har vært påvist i Spania og Portugal. 

Tiltak

Afrikansk hestepest er en A-sykdom. Hesten skal holdes isolert, og en må forhindre at hesten bites av mygg og knott så lenge mistanken er til stede.

Innførsel av hester fra land eller regioner der sykdommen kan forekomme er ikke tillatt i henhold til EU-EØS-regelverket.

I endemiske områder brukes vaksinering, transportrestriksjoner og insektbekjempelse for å forebygge og kontrollere sykdommen. 

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder