Johannes C. Rusch disputerer på miljø-DNA metoder for overvåkning av viktige patogener og deres verter i ferskvann. Det ene vert-patogenkomplekset er Atlantisk laks og parasitten Gyrodactylus salaris, som er en av de viktigste truslene mot norsk Atlantisk laks i ferskvann. Det andre vert-patogenkomplekset er ferskvannskreps og den patogene eggsporesoppen Aphanomyces astaci, hvor Amerikansk kreps er friske smittebærere mens europeisk kreps inkludert edelkreps dør av infeksjonen.

Johannes C. Rusch har vært doktorgradsstipendiat ved Veterinærinstituttet, og tilknyttet Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Digital prøveforelesning med tittelen "Freshwater organisms: how to cope with multiple challenges" er tilgjengelig fra 29. september og vil bli publisert her.

1. Oktober kl. 13:15 forvarer Johannes sin avhandling "Environmental DNA (eDNA) monitoring of two different freshwater host-pathogen complexes in the interface between nature and aquaculture". 

Zoom-lenke for å delta, og engelsk informasjon om disputas og avhandling ligger her.

Selv om disputasen foregår digitalt er det tillatt med et begrenset antall personer i auditoriet. De fleste fordeles på spesielt inviterte, men det er likevel noen plasser til overs. De som ønsker å delta fysisk tar kontakt med Trude Vrålstad (trude.vralstad@vetinst.no) for mulighet for påmelding. Merk at bekreftet påmelding er nødvendig for fysisk deltakelse.

Bedømmelseskomité
Professor Ivana Maguire, Universitetet i Zagreb, Kroatia
Professor Anti Vasemägi, Sveriges lantbruksuniverstitiet
Professor Asbjørn Vøllestad, Universitetet i Oslo

Disputasleder
Professor Stein Kaartvedt, Universitetet i Oslo

Veiledere
Professor Tom Andersen, Universitetet i Oslo
Seniorforsker og seksjonsleder Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet
Seniorforsker Haakon Hansen, Veterinærinstituttet
Seniorforsker David Strand, Veterinærinstituttet

Hovedfunn

Miljø-DNA er genetisk materiale hentet direkte fra miljøprøver. Påvisning av organismer i miljøet uten å observere den biologiske kilden er en sensitiv, miljø- og dyrevelferdsvennlig metode som i økende grad brukes til å supplere eller erstatte konvensjonell overvåking. Imidlertid er det mange kunnskapshull om dynamikken til miljø-DNA-dynamikk og metodens overvåkningspotensiale som trenger ytterligere undersøkelser, spesielt for sjeldne og flyktige arter og vert-patogenkomplekser.

Dette doktorgradsprosjektet fokuserte på to forskjellige verts-patogenkomplekser av økonomisk betydning og artsbevaringsrelevans: Atlanterhavslaks og parasitten Gyrodactylus salaris, som er ødeleggende for stedegen de atlantiske laksepopulasjonene, og ferskvannskreps og krepsepest-patogenet Aphanomyces astaci (eggsporesopp) som bæres og overføres av amerikansk kreps, men som er dødelig for europeisk kreps.

Resultatene fra Johannes sitt doktorgradsstudie viste at samtidig overvåkning med miljø-DNA av vert-patogenkomplekser var fordelaktig, men påvisningssuksessen var ulik mellom målorganismene og varierte med biologiske trekk, livssyklushendelser og miljøpåvirkning. Overvåkning med miljø-DNA av kreps og A. astaci gir informasjon om populasjonsstatus (tilstedeværelse-fravær av stedegne/fremmede kreps) og smittestatus. Svært lave populasjonstettheter og smittenivåer kunne påvises forutsatt tilstrekkelig prøvetaking. For atlantisk laks og G. salaris kunne miljø-DNA fra fisken oppdages lett mens metoden ikke klarer å oppdage lave parasittintensiteter på grunn av svært begrenset frigjøring av miljø-DNA fra G. salaris. Metoden er likevel et nyttig supplement til arbeidskrevende konvensjonelle metoder.