Husflått

Hussflått (Rhipicephalus sanguineus), også kalt den brune hundeflåtten, er utbredt i middelhavsområdet og i Sør-Europa.

Husflåtten kan bære med seg en rekke mikrober som kan forårsake ulike sykdommer. Den påvises sjelden i Norge, og da som regel hos hund som har vært i utlandet. 

Smittestoff og smitteveier

Rhipicephalus sanguineus trives godt innendørs og kan bli plagsom for både dyr og mennesker. Flåtten formerer seg raskt og kan produsere fire generasjoner i løpet av et år. Dersom det blir funnet en flått i huset, finnes det derfor som regel mange flere.

Flåtten er en så kalt ”tre-verts flått” som betyr at den har tre utviklingsstadier som trenger å suge blod fra verten. Hovedsakelig bruker Rh. sanguineus hund som vertsdyr, men de kan spise blod fra andre arter inkludert katt, smågnager, fugl og mennesker.

Flåtten fester seg til verten og skjærer et hull i huden med munndelene for så å spise blod. Hvor lenge flåtten sitter på verten er avhengig av utviklingsstadium - fra 2 dager (larver) til flere uker (voksen hunn-flått). Når flåtten er "mett", løsner den fra verten og faller ned på bakken hvor de utvikler seg til neste stadium. 

Voksne flått parer seg mens flåttene er på verten. Hunn-flåtten spiser seg mett på blod etter paring og faller på bakken. Hun finner et egnet sted for egglegging, som for eksempel bak bilder, i /under møbler, i rørføringer og andre egnede “sprekker”, og legger mellom 1500-4000 egg i løpet av flere uker.

Hann-flåtten er mer bevegelig enn larve, nymfe og hunn-flått, og kan suge blod fra flere verter (for eksempel hunder som lever i samme husholdning).

Det tar fra 6 dager til flere uker for eggene å klekke avhengig av temperaturen. Flåtten trives best mellom 20-35 °C. De ulike stadiene av flåtten kan leve lenge i miljøet. Larver kan leve opptil 9 måneder, nymfer opptil 6 måneder og voksne opptil 19 måneder. 

Rh. sanguineus overlever ikke den norske vinteren utendørs, men kan lett etablere seg innendørs, derav det norske navnet husflått.

Sykdomstegn og diagnostikk

Bitt av husflåtten kan føre til hudforandringer på bittstedet, og det kan bli betennelse med lokal infeksjon i bittsåret.

Rh. sanguineus kan også i sjeldne tilfeller gi Tick Borne Paralysis hus hund, en tilstand som forårsakes av et giftstoff (toksin) som hunnflåtten skiller ut i spyttet i forbindelse med blodsuging.

Rh. sanguineus kan være en vektor for en rekke organismer (bakterier, parasitter og virus) som ikke er utbredt i Norge. Noen av dem forårsaker sykdom bare hos dyr, mens andre også kan gi sykdom hos mennesker. Eksempler på organismer som husflått kan overføre til dyr og mennesker er Coxiella burnetti, Ehrlichia canis, Rickettsia conorii (som gir Mediterranean Spotted Fever), Rickettsia rikettsi (som gir Rocky Mountain Spotted Fever (USA og Mexico)), flere Babesia arter, Hepatozoon canis.

Anaplasma arter, Acanthocheilonema reconditium, A. dranculoides og Cercopithifiliria grassii.

Les mer om flåttbårne sykdommer hos hund  - Les mer om de aktuelle sykdommene hos menneske hos Folkehelseinstituttet

Diagnostikk
Artsbestemmelse av flåtten gjøres på grunnlag av morfologiske egenskaper.

Ved mistanke om flått-bårne sykdommer, kan flåtten undersøkes med molekylære genetiske metoder for forskjellige agens.

Forekomst

Flåtten liker best å feste seg rundt hodet, ørene og mellom tærne til hunden, men kan finnes over hele kroppen.

Rh. sanguineus er påvist over store deler av kloden, men oftest i varmere strøk. 

Tiltak

Hunder og katter på reise til områder hvor husflått forekommer bør behandles med et egnet flåttmiddel i forkant av reisen. Slik behandling vil også virke forebyggende mot andre ektoparasitter som lopper og lus.

Ved innførsel/tilbakeførsel av hund eller katt fra området med husflått bør dyret behandles mot flått minst et par dager før det kommer til Norge, alternativ behandles ved ankomst dersom dette ikke er gjort.

Flått på hunder må fjernes så fort som mulig og helst innen 24 timer etter at den har festet seg på verten for å hindre smitteoverføring. Derfor er det viktig å sjekke dyr daglig i område hvor flått finnes.

Noen få flått på et dyr betyr at det er langt flere flått i miljøet – derfor er det viktig å raskt sette i gang hygieniske tiltak i miljøet så vel som behandling av hunden(e) med flåttmiddel.

For å bekjempe et angrep med husflått i en bolig, kreves helt andre og langt mer omfattende tiltak enn ved bekjempelse av vanlig skogflått (Ixodes ricinus). Det kan være nødvendig med assistanse av profesjonelle skadedyrbekjempere for å utrydde flåtten, i tillegg må husstandens hund(er) behandles kontinuerlig over lang tid eller omplasseres for en periode. Nøye rutiner må innføres for å unngå smitte til andre husstander.

Les mer om importvilkår hos Mattilsynet.

Dyr

Aktuelle fagområder