Trikiner

Trikiner er parasitter (små rundormer) som forårsaker sykdommen trikinose. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. 

Trikinose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om trikinose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Dyr blir vanligvis ikke syke av infeksjonen.

Smittestoff og smitteveier

Trikiner (Trichinella spp.) er parasitter (rundormer) som kan forårsake sykdommen trikinose. Disse parasittene har et vidt spekter av verter, hovedsakelig pattedyr. Trichinella spp. gjennomgår alle stadiene i livssyklusen, fra larver til voksen orm, i en og samme vert.

Fire arter av Trichinella spp. antas å være aktuelle under norske forhold. De kan alle smitte mennesker, men det varierer hvor effektivt de infiserer svin. De har også ulik kulderesistens, vertsspekter og geografisk utbredelse.

  • T. nativa er eneste trikinart hos ville pattedyr i arktiske strøk (vanlig hos isbjørn og polarrev på Svalbard). På fastlandet i Norge er T. nativa vanlig hos rødrev. T. nativa er lite infektiv for svin.
  • T. britovi er utbredt fra Skandinavia i nord og ned til de sydligere deler av Europa. Den er regnet som moderat infektiv for svin. T. britovi er påvist hos norsk rødrev.
  • T. pseudospiralis er også vidt utbredt hos ville dyr i Europa. Denne arten forekommer også hos fugler. Den har vært rapportert fra våre naboland, men ikke fra Norge. T. pseudospiralis er moderat infektiv for svin.
  • T. spiralis har høy infektivitet hos svin, og er den Trichinella-arten mennesker vanligst blir smittet av gjennom konsum av svinekjøtt. Den forekommer hos både tamme og ville pattedyr over heleverden, men er mest utbredd på den nordlige halvkule. Forekomst hos ville dyr i Europa er oftest assosiert med slakteavfall fra svin i områder hvor parasitten forekommer hos tamgris. Infeksjon med T. spiralis hos tamgris er gjerne assosiert med produksjonssystemer der det ikke er fysiske barrierer mot ville dyr (inkludert rotter). T. spiralis er så langt ikke påvist hos rødrev her i landet.

Dyr og mennesker smittes ved å spise rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter med infektive larver. Larvene utvikler seg deretter til voksne ormer i tarmen. Hunnene produserer levende larver som vandrer ut til tverrstripet muskulatur.

Mennesker smittes oftest gjennom konsum av lite varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose.

Trikiner i svinekjøtt drepes vanligvis ved frysing (-20 ºC i 2 uker) og varmebehandling (68 ºC), mens trikinarter fra arktiske strøk og alle trikinarter i hestekjøtt kan tåle frysing bedre.

Sykdomstegn og diagnostikk

Dyr blir vanligvis ikke klinisk syke av parasitten.
Symptomer hos mennesker er i første rekke muskelsmerter, men alvorlige infeksjoner kan føre til døden. Les mer om trikinose hos menneske på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Diagnostikk
Tradisjonelt påvises trikiner ved å undersøke tverrstripet muskulatur for tilstedeværelse av larver (fordøyelsesmetode). Videre artsdiagnostikk foregår ved genetiske metoder (PCR og sekvensering).

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Trichinella spp.

Forekomst

Trikiner er i dag uvanlig hos husdyr i Norge og siste funn hos griser var i 1994. De positive grisene ble slaktet i Tønsberg og kom fra to besetninger. Dette var første påvisning av trikiner hos svin siden 1981.

Reservoaret for smitte til svin i Norge er vill fauna. I en studie utført ved Veterinærinstituttet i 1994/1995 og i 2002-2005 ble Trichinella-larver påvist i 19 av 393 undersøkte rødrever (4,8 %).

Innenlandserværvet trikinose hos menneske har ikke vært rapportert i Norge siden 1980. Flere land, særlig i det tidligere Øst- Europa, rapporterer årlig om nye tilfeller av trikinose hos mennesker med bakgrunn i konsum av trikinholdig kjøtt eller kjøttprodukter fra svin eller hest.

Overvåking

Alle griser (inkludert villsvin) og hester kontrolleres for trikiner på slakteriet og positive slakt blir kassert. Andre arter av rovdyr/altetere som spises (for eksempel bjørn), bør også kontrolleres for trikiner.

Tiltak

Trikinose er en B-sykdom. Som forebyggende tiltak er det forbudt å fôre griser med usteriliserte matrester. Oppholdsrom for gris må holdes fri for rotter. Det er også forbudt å benytte pelsdyrskrotter som fôr til andre pelsdyr.