Schmallenbergvirus

Schmallenbergvirus spres via sviknott og kan forårsake alvorlige misdannelser hos lam, kalv og kje.

Høsten 2011 ble et nytt virus, kalt Schmallenbergvirus, oppdaget hos drøvtyggere i Tyskland, Nederland og Belgia. Viruset har senere spredt seg til flere andre europeiske land. Viruset smitter antakeligvis ikke mennesker

Smittestoff og smitteveier

Schmallenbergvirus (SBV) er et kappekledd RNA-virus innen serogruppen Simbuvirus, genus Orthobunyavirus, familie Bunyaviridae.

SBV overføres mellom dyr via sviknott (Culicoides spp.), men overføring via mygg (Culicidae spp.) kan ikke utelukkes. Det finnes en rekke arter av sviknott i Europa og i Norge som kan overføre SBV.

SBV finnes i blodet hos mottakelige dyr i opptil en uke, og vektorer som suger blod av infiserte dyr i denne perioden, vil kunne spre viruset til andre dyr ved neste blodmåltid. Overføring av virus ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte med fôr av animalsk opprinnelse, ansees som lite sannsynlig.

Overføring av virus til foster forårsaker de misdannelsene man ser ved Schmallenberg sykdom.

Sykdomstegn og diagnostikk

Storfe, sau, geit, bison, alpakka og enkelte ville drøvtyggere (bl.a. rådyr og hjort) er funnet mottakelige for SBV.

Infeksjon vil oftest gå ubemerket hen, men storfe kan utvikle akutt sykdom med feber, redusert fôropptak, fall i mjølkeytelsen og av og til diaré. Symptomene er oftest milde og går over uten behandling i løpet av noen dager.

Hvis storfe smittes i 3. – 6. drektighetsmåned og småfe i 2. drektighetsmåned, kan SBV passere over til foster og forårsake misdannelser hos kalv, lam eller kje. Misdannede avkom er oftest dødfødte eller dør straks etter fødsel. Varierende grad av misdannelser i form av deformerte bein (artrogryphose), vannhode (hydrocefalus), vridd hals (torticollis), S-formet ryggrad (scoliose), underutviklet sentralnervesystem (hypoplasi av CNS) mm. er påvist. Det er også påvist virus i kalver som har dødd i første leveuke, uten synlige misdannelser. Antall misdannelser forårsaket av SBV, er generelt lavt i rammede områder, men har utgjort en stor andel av fødte dyr i enkelte besetninger.

Diagnostikk
Infeksjon med SBV fastsettes ved viruspåvisning (rRT-PCR) i prøver fra akutt syke dyr og misdannede avkom eller ved påvisning av antistoffer i prøver fra dyr som er smittet tidligere (ELISA for mjølk og blod/serum).

Differensialdiagnoser
Akutt SBD hos storfe kan på klinisk grunnlag vanskelig skilles fra akutt coronavirusinfeksjon (“vinterdysenteri”). Andre Ortobunyavirus (som Akabanevirus), blåtungevirus, bovint virusdiarévirus samt en rekke ikke-infeksiøse årsaker kan forårsake tilsvarende misdannelser som SBV.

Forekomst

SBV ble første gang påvist i prøver fra storfe fra Schmallenberg i Nordrhein-Westfalen i Tyskland høsten 2011 og kort tid etter i prøver fra Nederland og Belgia. Man vet ikke hvordan og hvorfra SBV ble introdusert. Viruset er ikke kjent fra noen annen del av verden.

I områder hvor SBV sirkulerer, vil andelen smittede dyr øke med økende sviknottpopulasjon som er størst på sensommer og høst. Temperatur og vind har stor betydning for hvor raskt infisert sviknott sprer seg.

Spredningspotensialet for SBV er stort, og i løpet av en vektorsesong (2011) ble et høyt antall storfe- og småfebesetninger i store deler av Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike og Sørøst-England smittet. Serologiske undersøkelser i storfebesetninger i Nederland har vist at på mer enn 90 % av gårdene ble et flertall av dyra smittet med SBV i løpet av 2011. Det er påvist virusaktivitet i flere land også i 2012.

Overvåking

Forekomst av Schmallenbergvirus ble overvåket i 2012-2013, og igjen fra 2016.

Gå til overvåkningsprogrammet.

Tiltak

Det har vist seg vanskelig å kontrollere SBV. Aktuelle tiltak er overvåking av utbredelsen samt tiltak for å hindre transport av drøvtyggere fra infiserte til frie områder i vektoraktiv sesong.

Det er ikke utarbeidet et spesifikt lovverk for SBV i EU eller i Norge. En eventuell introduksjon av SBV til Norge vil mest sannsynlig skje ved at vektorbårne virus passerer havområdet mellom Danmark og Sør-Norge eller gjennom Sør-Sverige til Sør-Norge. SBV kan også introduseres via import av drøvtyggere med virus i blodet.

Orthobunyavirus overlever kort tid utenfor vert og vektor og mister sin infektivitet ved temperaturer på 50–60 °C i minst 30 minutter eller ved bruk av vanlige desinfeksjonsmidler (1 % natrium hypokloritt, 2 % glutaraldehyd, 70 % etanol, formaldehyd).

Det finnes i dag ingen vaksine mot SBV, men man antar at effektive vaksiner vil foreligge om ett til to år.

Dyr

Aktuelle fagområder