Gyrodactylus salaris

Gyrodactylus salaris tilhører en dyregruppe med akvatiske parasitter som på norsk kalles haptormark. Gyrodactylus salaris infiserer laks (Salmo salar) og lever på kropp og finner, særlig bryst- og ryggfinne.

Gyrdodactylus salaris er en liste 3-sykdom, og forekomst av eller mistanke om Gyrdodactylus salaris skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

I Norge forekommer Gyrodactylus salaris i flere ulike genetiske og morfologiske (utseende) varianter, men alle, med ett unntak, har så langt vist seg å være patogene (dødelige) for alle berørte stammer av norsk laks. I andre land er det observert variabel dødelighet blant laksestammene og i laboratorieforsøk er det påvist variabel mottagelighet. 

Variasjonen i dødelighet og mottagelighet kan forklares med ulik resistens hos laksestammene mot parasitten, men det har etter hvert blitt klart at dette også i betydelig grad kan forklares med variasjon i vannkvalitet mellom vassdragene. Varianten av Gyrodactylus salaris som er påvist på røye i Numedalsvassdraget synes ikke å være dødelig for laks. Opprinnelsen til varianten av Gyrodactylus salaris som lever på røye i Numedalsvassdraget er ikke kjent. Den har trolig kommet til vassdraget via fiskeutsettinger, for eksempel med utsetting av regnbueørret. 

Andre laksefisk som regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og røye (Salvelinus alpinus) er også mottagelige for Gyrodactylus salaris, mens vanlig ørret (Salmo trutta) er svært lite mottagelig. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Det er ingen entydige sykdomstegn som skiller fisk med gyrodactylose fra fisk med andre ektoparasittinfeksjoner. Fisk med gyrodactylose får ofte et mer hvitaktig utseende som følge av økt mengde slim på huden og økt hudtykkelse. Tidlig i infeksjonsforløpet er det typisk at fisk gnir huden mot underlaget («flashing»), men etter hvert som antall parasitter øker blir fisken mindre aktiv og til slutt apatisk. Dødelighet skyldes trolig belastningen det svært store antallet G. salaris-individer påfører fisken ved at de sitter festet med kroker til huden, og at de spiser av fiskens hud. Fisken dør enten som følge av at parasittinfeksjonen utløser sekundære sykdommer, som for eksempel soppinfeksjoner, eller direkte av G. salaris-infeksjonen som følge av fysiologiske forstyrrelser.

Diagnostikk
Molekylærbiologiske metoder (PCR) og morfologi.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for fiskesykdommer og OIE referanselaboratorium for Gyrodactylus salaris

Forekomst

Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris har totalt blitt påvist på laks i 50 norske vassdrag inklusive på røye i flere innsjøer i Fustavassdraget, Nordland. I tillegg er en ikke-dødelig variant av parasitten funnet på røye i  flere innsjøer i Numedalsvassdraget, Buskerud.

Per 2. februar 2016, er 7 elver infisert med Gyrodactylus salaris, 3 elver er under behandling, 22 elver er friskmeldt etter rotenonbehandling og 18 elver er under friskmelding.

Gyrodactylus salaris er innført til Norge minst fire ganger, kanskje flere. Kunnskap om ulike hendelser og genetiske undersøkelser bekrefter dette. Innførselen har skjedd med levende infisert fisk som har blitt importert i ulike sammenhenger og til ulike formål. Primærspredningen har først og fremst vært til anlegg med fiskeproduksjon, men også direkte til elv. 

Fra infiserte anlegg med fiskeproduksjon har parasitten spredd seg videre med transport og utsetting av fisk i andre anlegg og i elver, og ved rømming av fisk. Infisert fisk som har vandret mellom elver har bidratt til å spre parasitten ytterligere. Forutsetningen er da at saltholdigheten i sjøvannet er så lav (mindre enn 25 promille) at parasitten overlever brakkvannsoppholdet. 

Det er så langt ikke kjent at Gyrodactylus salaris har blitt spredd på andre måter, for eksempel med utstyr som flyttes fra et infisert vassdrag til et annet. Denne spredningsmåten kan imidlertid ikke utelukkes og kan være forklaringen for spredning til enkelte elver der årsaken er ukjent. 

Overvåking

Veterinærinstituttet gjennomfører flere overvåkingsprogrammer for Gyrodactylus salaris på oppdrag fra Mattilsynet. 

I tillegg gjennomfører Veterinærinstituttet epidemiologisk kartleggingsprogram på oppdrag fra Mattilsynet når Gyrodactylus salaris påvises i nye vassdrag.

Aktuelle overvåkningsprogram:

Tiltak

Norske myndigheter ønsker å utrydde G. salaris i alle vassdrag der dette vurderes som mulig. Utryddelsen har hovedsakelig blitt gjort med rotenon der all fisk drepes og derved også livsgrunnlaget for parasitten. Rotenon dreper også andre dyr som puster med gjeller, men de fleste dyr har rekolonisert elvene raskt, først og fremst ved at de kommer drivende nedover fra områder som ikke har blitt behandlet. I Lærdalselva har aluminiumsulfat vært hovedkjemikaliet for å utrydde parasitten. Ved denne metoden drepes parasitten, mens fisk overlever.

Veterinærinstituttet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og rapportere de bekjempelsestiltak som blir iverksatt på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rapporter

Forskningsprosjekter

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder