Sykdom som kan smitte fra rein til sau

Hjernemark

Hjernemark (Elaphostrongylus rangiferi) er en parasitt som er vanlig hos rein. Den er vidt utbredt, men smitter ikke direkte mellom dyr. Hjernemarken trenger både rein og snegler for å gjennomføre livssyklusen sin. Sau og geit kan få i seg parasitten hvis de spiser smittede snegler, men smitten føres ikke videre fra sau og geit. Hjernemarken skiller ut larver i reinens avføringen året rundt. Smitte av snegler på beitet skjer spesielt om våren, sommeren og høsten. I sneglen utvikles larvene videre. Denne utviklingen går raskere ved høyere temperaturer og smittepresset øker ved at det blir flere ferdig utviklede larver i sneglene på beitet. Reinen eller sauen må spise snegler som inneholder hjernemarklarver når den beiter for å bli smittet.

Reinen tåler en del hjernemarksmitte, men hvis de får i seg mye parasittlarver kan de utvikle sykdom. Symptomene varierer avhengig av hvor mange larver de har fått i seg og hvor disse larvene vandrer i hjernen og ryggmargen, fra nesten ingen sykdomstegn til alvorlig sykdom og død. Kalver og åringer ser ut som å være mer mottakelig for sykdom enn voksne dyr. Det er krevende å forebygge smitte av hjernemark og det fins per i dag ingen godkjent behandling mot hjernemark hos rein.

Sau og geit som beiter i samme område som rein kan også bli syk av parasitten ved å spise smittede snegler. Geit virker å tåle parasitten dårligere enn sau og blir oftere syke ved smitte. Geitene kan bli svake i bakparten og klarer ikke å reise seg, selv om de er kvikke i hodet. Smitte med hjernemark og sykdom etter smitte er svært sjeldent hos sau. Tiltak for å unngå smitte er å holde småfe borte fra områder med snegler, spesielt om sensommeren/høsten, hvor mengden hjernemarklarver i snegler er antatt å være høyest. Snegler trives godt i skogsområder (skygge og fuktig) og minst på høyfjellet hvor forekomsten er svært lav til fraværende. Noen besetninger med vedvarende hjernemarkproblemer har prøvd parasittbehandling om høsten under veiledning av lokal veterinær, men det er vanskelig å treffe med behandlingstidspunktet da man ikke vet nøyaktig når dyrene har blitt smittet.

På Vestlandet er det rapportert tilfeller av sykdom etter smitte med hjernemark hos lam. Disse tilfellene er sannsynlig forårsaket av hjortens hjernemark (E. cervi), da det ikke finnes rein i området. Elg har også sin egen hjernemark (E. alces), men denne anses å være mindre sykdomsfremkallende enn de to øvrige artene, og den har heller aldri vært påvist hos småfe.

Sykdom som kan smitte fra sau til rein

Munnskurv

Munnskurv er en virussykdom som er vanlig hos sau og kan gi sykdomsutbrudd hos lam og søyer før utslipp. Viruset gir skorper omkring munnen hos lam og på spener hos søye. Ved alvorlig sykdom kan lam få problemer med å patte eller få sekundær infeksjon med bakterier. Munnskurv forekommer også hos geit. Viruset kan smitte fra sau til rein via infiserte skorper og deretter også mellom rein. Sykdommen forekommer på rein i Finland og Sverige, men er påvist kun én gang på norsk rein.

Viruset kan smitte til mennesker.

Mage-tarmparasitter

Noen av sauens mage-tarmparasitter er påvist hos rein. Ved høyt smittepress kan noen av disse parasittene gi diaré og sykdom hos rein, særlig hos kalver. Smittepress vil variere med dyretetthet og smittebelastning hos smittede sauer. Saltplasser/steder der det er utplasser saltstein på beite regnes som risikoområder for smitteoverføring, spesielt hvis reinen spiser jorden rundt disse saltsteinene. Det er potensiale for smitte selv om sauen ikke lengre er tilstede.

Det finnes flere sykdommer som forekommer både hos sau og rein men uten at man kjenner til smitte mellom artene.

Mer informasjon

Har du spørsmål om sykdom på rein, ta gjerne kontakt med Reinhelsetjenesten på telefon 48 50 70 06 eller e-post: post@reinhelsetjenesten.no.