Sykdomstegn

Det vi vet om skrantesjuke er basert på observasjoner og undersøkelser hos ville hjortedyr. Tiden fra dyret blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstida) er lang, opptil flere år.  Sykdommen forekommer oftest hos voksne hanndyr. De viktigste symptomene er vekttap og endret oppførsel med slapphet. Symptomene utvikler seg over uker og måneder. Pelsen kan også bli tørr og bustete. Sent i sykdommen kan dyrene sikle, drikke mye og også urinere mye.

Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyrene. Ulike følgesykdommer som lungebetennelse eller skader og stress kan føre til at dyrene dør tidligere.

Årsak - smittestoff og smitteveier

Prionprotein finnes naturlig i celler hos friske dyr, men når det møter et prionprotein som er foldet feil etter smitte fra et annet dyr, vil dyrets egne prionproteiner begynne å folde seg feil. Disse omdannede prionproteinene klumper seg sammen og brytes ikke ned. De hoper seg opp spesielt i hjernevev og ødelegger nerveceller i hjernen. Dyrene utvikler ikke immunitet mot sykdommen.

Smittsom skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Smittestoffet blir skilt ut i bla. spytt, urin og avføring fra syke dyr. Prioner er svært resistente mot kjemiske og fysiske påvirkninger, og beitet der syke dyr har vært kan være smittefarlig i lang tid. Hos norsk villrein har man påvist den klassiske/smittsomme varianten av skrantesjuke som ikke oppstår spontant i det enkelte dyret, lignende den som finnes hos ville hjortedyr i Nord-Amerika.

Atypisk skrantesjuke opptrer spontant hos eldre dyr og smitter ikke. I Norge er skrantesjuke funnet hos elg og hjort vurdert som atypisk variant som ikke smitter. Denne varianten er også funnet hos elg i Sverige og Finland.

Prøvetaking og diagnostikk

Skrantesjuke er en liste 2-sjukdom, og det finnes et overvåkingsprogram for denne sykdommen i Norge. På slakteri blir tamrein over 2 år (1 år i Sør-Norge) prøvetatt av Mattilsynet ved kjøttkontrollen. I tillegg skal voksne dyr som blir funnet døde eller som blir avlivet, prøvetas. Statens Naturoppsyn (SNO) tar prøver ved rovdyrundersøkelser. Prøvene tas fra hjerne og lymfeknuter og kan også tas ute i felt. Analysearbeidet foregår ved Veterinærinstituttet på Ås.

Det er viktig at folk som observerer syk eller død tamrein varsler Mattilsynet på telefon 22400000 eller tar kontakt med reineier som selv kan varsle. Mattilsynet vil da vurdere i samråd med eier å gjennomføre prøvetaking av dyr som har vist symptomer på skrantesjuke.

Det finnes foreløpig ingen metode for å undersøke levende dyr.

Behandling

Det er ingen kjent behandling for skrantesjuke i dag. Kontroll av sykdommen foregår hovedsakelig ved å overvåke forekomst og forebygge smittespredning. Dette for å hindre at sykdommen får etablert seg i nye områder.

Forebygging

Tamrein fra områder uten skrantesjuke skal ikke fôres med fôr, inkludert lav, som er sanket inn fra områder med skrantesjuke. I tillegg, skal ikke tamrein fra steder nord for grensen gjennom Trøndelag fôres med lav sanket inn på steder sør for grensen (se kart).

Tiltak for å begrense spredning av skrantesjuke hos hjortevilt | Mattilsynet

Erstatning

Det er mulig å søke Statsforvalteren om erstatning for dyr som avlives etter pålegg fra Mattilsynet, eller for dyr som dør før et slikt pålegg er gitt, eller dør som følge av pålagt behandling. Søknadskravene er beskrevet i Matloven og Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg.

Mer informasjon

Mer informasjon om skrantesjuke hos rein finnes her.

Har du spørsmål om skrantesjuke eller annen sykdom på rein, ta gjerne kontakt med Reinhelsetjenesten på telefon 48 50 70 06 eller e-post: post@reinhelsetjenesten.no.