Hjernemark/Livzá

Hjernemark er en kjent parasittsykdom som ofte bare angår enkeltdyr, men etter varme somre kan det forekomme utbrudd fordi mengden smitte i beite om sommeren har vært stor.

Sykdomstegn

Sykdomstegnene kan variere alt ettersom hvilken del av hjerne og/eller ryggmarg parasitten forekommer i og hvor mye skade den gjør. Noen rein får problemer med å bevege seg og det er typisk at man ser symptomer fra bakparten. Når de står i ro er de nedsenket i bakparten og man ser en knekk bak på ryggen (Bilde 1). Ofte er de ustø og svak i bakparten når de beveger seg. Noen kan få vanskeligheter med å reise seg. Andre sykdomstegn er vridning av nakken og dyr som går i ring, og rein som vugger sidelengs med hodet. Andre kan gå hvileløst omkring og virke forvirret, eller noen kan virke tammere enn normalt. Sykdomstegnene er noen ganger bare synlige under flytting eller jaging. Noen rein kan vise lite symptomer, men ha dårlig tilvekst og bli mager.

Bilde 1 (Handeland).jpg
Bilde 1. Rein med karakteristiske hjernemarksymptomer (Foto: K. Handeland).
 

Smittestoff og smitteveier

Hjernemarken trenger både rein og snegler for å gjennomføre livssyklusen sin. Hjernemarken skiller ut larver i reinens avføringen og smitter til snegler på beitet om sommeren og høsten. I sneglen utvikles larvene videre. Denne utviklingen går raskere ved høyere temperaturer og smittepresset øker ved at det blir flere ferdig utviklede larver i beite. Reinen spiser snegler som inneholder larver når den beiter. Reinen tåler vanligvis en del smitte men blir syk hvis den får i seg mye. Larvene frigjøres fra sneglen i tarmen, tas opp i blodet og går på en flere måneder lang vandring gjennom reinens kropp, inkludert gjennom hjerne og ryggmarg. Det er skader i hjerne og ryggmarg som gir sykdomstegn (Figur 1). Det tar 1-2 måneder fra smitte til utvikling av sykdom.

Figur 1 E rangiferi.png
Figur 1. Hjernemarken trenger både rein og snegle for å gjennomføre livssyklusen sin. Utvikling i snegle går raskere ved høye temperaturer. Figur laget av R. Davidson.

Både sau og geit kan smittes ved beiting i områder med rein. Parasitten kan gi lignende sykdom hos disse som hos rein, men de skiller ikke ut larver og viderefører ikke smitte. 

Prøvetaking

Typiske sykdomstegn er den viktigste måten å stille diagnosen på levende dyr. Påvisning av larver i avføring er ikke tilstrekkelig, da det er vanlig å finne også hos friske rein. Obduksjon av døde dyr og undersøkelse av hjerne og ryggmarg med mikroskop er eneste sikre måte å stille diagnosen.

Behandling

Det fins ingen effektiv behandling av syke dyr. Noen noe dyr kan bli friske ved mindre alvorlige tilfeller, men disse vil ofte trenge tilsyn og fôring. Behandling er i teorien mulig før parasitten når hjerne og ryggmarg, altså før det oppstår sykdomstegn, men dette har ikke blitt utprøvd da det finnes få egnede ormekur som har lang nok virkningstid for å beskytte reinen gjennom hele smittesesongen (sommer og høst).

Forebygging

Beiter hvor det er lite snegler, som fjellbeite, gir mindre sannsynlighet for smitte.

Erstatning

Det er mulig å søke Landbruksdirektoratet om erstatning ved omfattende tap av dyr til sykdomsutbrudd. Søknadskravene er beskrevet i Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond, kapittel 2. For mer informasjon om hvordan dette har blitt gjort ved hjernemarkutbrudd se artikkel i Reindriftsnytt 2020, nr. 2, side 18-23.

Mer informasjon

Mer informasjon om informasjon om hjernemark hos rein finnes på Veterinærinstituttets hjemmeside og i denne artikkelen.

Har du spørsmål om hjernemark eller annen sykdom på rein, ta gjerne kontakt med Reinhelsetjenesten på telefon 48 50 70 06 eller e-post: post@reinhelsetjenesten.no.